Norske medier skylder ikke på islam

Med unntak av medier på ytre høyre, er norske medier svært tilbakeholdne med å omtale islam i forbindelse med terrorhandlingen i Marokko.
Foto: Foto: Ram Gupta
Få dager etter terroren i Marokko, er norske medier svært tilbakeholdne med anti-islamsk journalistikk. Unntaket er sosiale medier og nettsteder på ytre høyre.

Mediebildet fra de siste dagene viser at det blant de redigerte mediene kun er noen ytterst få som formidler kritikk av islam etter at nyheten om halshuggingen i Marokko ble kjent for fire dager siden.

Vi ser bort fra sosiale medier, hvor bildet som ventet tildels er svært opphisset.

Blant de redigerte mediene er det primært de sterkt høyreorienterte nettstedene Resett.no, Rights.no og Document.no som formidler anti-islamske artikler skrevet av redaksjonens journalister og innsendt fra lesere.

Tilbakeholdenhet
Rita Karlsen, ansvarlig redaktør av Rights.no (nettsiden til HRS), mener forklaringen på at norske medier og politikere er svært tilbakeholdne med å snakke om islam i forbindelse med terroren i Marokko, er det hun kaller islamangst og redsel for å såre folks følelser.

Avisen Resett utmerker seg ved at den hadde flest artikler med et eksplisitt anti-islamsk budskap allerede dagen etter at nyheten ble kjent.

Leserinnlegg: Har terroren noe med islam å gjøre?

I likhet med de andre nevnte avisene, har Resett lagt seg på en linje med en konfliktorientert vinkling i overskrifter og tekst. Blant annet blir norske myndigheter beskyldt for å feie under teppet at halshuggingene i Marokko har noe med islam å gjøre.

Konfliktorientert vinkling
Utrop ba om en kommentar fra Helge Lurås, redaktør av Resett:

– Hvorfor har Resett valgt en gjennomgående konfliktorientert vinkling i dekningen av denne saken?

– Måten vi vinkler på, bekreftes av marokkanske myndigheter. De knytter nemlig disse handlingene til jihadbevegelsen og islamsk stat. Medmindre man benekter at den islamske stat og jihad har noe med islam å gjøre, er ikke vinklingen vår så langt unna sakens realiteter. Vi prøver ikke å vinkle oss bort fra sakens realiteter.

– Kan det tenkes at Resett i disse dagene bidrar til å forsterke konflikt og mistro mellom nordmenn og muslimer?

– I en midlertidig fase kan vi nok bidra til motsetninger. Men gitt situasjonen nå, er det nødvendig å gjøre dette for å få frem en diskusjon og en erkjennelse av hva islam er. Jeg tror muslimer vil tjene på det. Jeg tror de fleste muslimer ikke vil gå god for den polariseringen som islam står for ved å skille så sterkt mellom muslimer og ikke-muslimer. Islam har elementer som er en fare for demokratiet og det samholdet vi bør ha i samfunnet vårt.

Utfordring til etablissementet
I en signert artikkel går Resett-redaktør Helge Lurås ut med en direkte utfordring til det “norske etablissement” om å fordømme islam.

Vi tok en telefon til etablissementet og spurte når fordømmelsen kommer. Slik svarte Kari Veiteberg, biskop for Den norske kirke i Oslo:

– I alle religioner ligger det en oppfordring til fred og kjærlighet, det være seg islam, buddhisme, jødedom eller kristendom. Jeg tror at dette synspunktet finner gjenklang hos mine kolleger i det religiøse lederskapet. Jeg forstår derfor ikke oppfordringen fra Resett om å fordømme islam.