SSB-tall: Arbeidsinnvandringen øker igjen

Den store økningen i ledighetstallet skyldes at mange øst-europeere jobber i konjunkturutsatte yrker som bygg og anlegg.
Foto: Wikimedia Commons
For første gang siden 2011 har arbeidsinnvandringen til Norge økt, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Arbeidsinnvandringen økte igjen i 2018 etter å ha blitt redusert hvert år siden toppåret 2011 da det kom nesten 27 000 ikke-nordiske arbeidsinnvandrere. Sammenlignet med 2017 økte antallet ikke-nordiske arbeidsinnvandrere med 900 personer i fjor, viser nye tall fra SSB.

I likhet med tidligere år, utgjør polakker den største gruppen arbeidsinnvandrere. 3600 polske arbeidsinnvandrere bosatte seg i Norge, omtrent samme antall som året før.

Drøyt 2000 litauere ble registrert som arbeidsinnvandrere, også dette omtrent samme antall som året før. Den tredje største gruppen som innvandret på grunn av arbeid, var indere, med 800 personer.

Tidligere i Utrop: Over 5.000 gifter seg til Norge

Færre familiegjenforeninger

Antall familieinnvandrede gikk ned fra 16 200 personer i 2017 til 12700 personer i fjor. 9200 ble familiegjenforent, mens 3500 kom til Norge på grunn av familieetablering. Blant de som fikk opphold på grunn av familieetablering, var det 46 prosent som giftet seg med en person uten innvandrerbakgrunn.

Syrere er ifølge tallene blitt den største gruppen av personer med flyktningbakgrunn. 2700 syriske flyktninger ble bosatt i 2018, mot 4600 i 2017 og 9500 i 2016. 

Innvandrere fra Kongo var den nest største flyktninggruppen med i underkant av 700 personer fulgt av Eritrea med 500 personer og Afghanistan med 200 personer.