Foto: Mihi84 @ flickr.com
Dårlig informasjon
– Godkjenningssystemet er fragmentert og komplekst. Informasjonen er i mange tilfeller for dårlig og ikke tilpasset søkernes behov. For enkeltmennesker gjør det veien til yrkeslivet lengre og mer kronglete enn nødvendig, og det er samfunnsøkonomisk ulønnsomt, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.
Dersom man har kompetanse fra utlandet og skal jobbe som eksempelvis sykepleier, lærer eller elektriker i Norge, må man søke om godkjenning. I rundt 160 lovregulerte yrker er godkjenning avgjørende for om man får lov til å utøve yrket sitt eller ikke. I undersøkelsen kommer det fram at det er vanskelig å bygge videre på utenlandsk kompetanse. Dersom man mangler noe kompetanse for å kunne utøve yrket, er det begrenset med påbygningstilbud.
Avgjørende med samordnet godkjenningssystem
En stor del av den norske arbeidsstyrken har i dag utdanning og yrkeskvalifikasjoner fra utlandet. Kunnskapsdepartementet har ansvar for å koordinere mange av tiltakene som skal sikre effektive godkjenningsordninger, mens det utførende ansvaret er fordelt på rundt 60 ulike godkjenningsaktører, som NOKUT, Helsedirektoratet, universiteter og høyskoler.
– Et effektivt og godt samordnet godkjenningssystem er avgjørende for at vi kan nyttiggjøre oss den betydelige kompetansen som norske utenlandsstudenter, arbeidsinnvandrere og flyktninger har. Det vil bidra til å dekke opp framtidens kompetansebehov, sier Foss.
Riksrevisjonen overleverte undersøkelsen om godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner fra utlandet til Stortinget 18. juni.
(©NTB)
