Foto: Claudio Castello
- UDI henlegger over tusen saker der asylsøkere er mistenkt for juks - 17.04.2024
- Marian Hussein i Oslo SV søker gjenvalg - 16.04.2024
- Høyreradikalt forlag gjenskaper Knut Hamsuns stemme med KI - 14.04.2024
80 prosent av dem som fikk norsk statsborgerskap, kom fra land utenfor Europa, melder Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag.
I 2016 ble 11.300 personer med bakgrunn utenfor Europa norske statsborgere, mens tilsvarende tall i 2017 var 18.200.
Eritreiske statsborgere utgjorde med 3.000 tildelinger den største gruppen som fikk norsk statsborgerskap. Deretter fulgte somaliere med 1.700, thailendere med 1.650, filippinere med 1.400 og afghanere og irakere med omkring 1.200 statsborgerskap hver.
– Økningen på vel 7.900 i 2017 er den største vi så langt har sett fra et år til det neste. Prosentvis var økningen i 2005 på tilsvarende nivå, men det absolutte tallet, 4.500, var lavere, sier rådgiver Ghazala Naz i SSB.
Som hovedregel må man ha hatt sju års lovlig opphold i Norge, før man kan søke om norsk statsborgerskap. Vel tre firedeler av dem som fikk norsk statsborgerskap i 2017, hadde bodd i Norge i åtte år eller mindre.
Vel halvparten, 56 prosent, av dem som fikk statsborgerskap i fjor, var kvinner.
– Fordelingen på kjønn varierer mye mellom statsborgerskapene. Kvinneandelen var spesielt stor blant tidligere statsborgere fra Thailand og Ukraina, med henholdsvis 86 og 79 prosent kvinner, påpeker Naz.
På den andre siden har borgere fra Sudan og Syria mannsandeler på 65 og 63 prosent. Nesten én av tre av dem som fikk norsk statsborgerskap i fjor, var barn.
De siste ti årene har 136.700 utlendinger fått norsk statsborgerskap. 19 prosent hadde tidligere et europeisk statsborgerskap, mens 73 prosent kom fra land i Asia og Afrika. I tillegg var nesten 4 prosent statsløse og vel 3 prosent fra Sør- og Mellom-Amerika.
(©NTB)
