– De velger utdanningen selv!

Ungdom med innvandrerbakgrunn blir møtt med holdninger om at de velger den utdanningen foreldrene ønsker for dem. Dette stemmer ikke alltid, sier forsker Marianne Takvam Kindt til kifinfo.no; Kjønnsbalanse og mangfold i forskning.
0Shares

– Når man snakker om “innvandrerdrivet”, skjærer man alle over en kam. Deres vei til universitetet kan arte seg ganske så forskjellig, sier Kindt. Hun har skrevet doktoravhandling om barn av innvandrere som velger prestisjefylte studier. Kindt har både sett på hvordan studentene selv begrunner sine valg og hvilke holdninger majoritetsbefolkningen har til valget.

Flest innvandrerbarn i høyere utdanning

Marianne Takvam Kindt fant at de fleste studentene i undersøkelse hadde foreldre som hadde hatt en høyere status i hjemlandet enn de har i Norge.
Foto : Fafo.

Barn av innvandrerforeldre er overrepresentert på noen studier, som for eksempel odontologi, farmasi, medisin, ingeniørfag og økonomi og administrasjon. Det er flere etterkommere som begynner på høyere utdanning enn det er i majoritetsbefolkningen for øvrig, uavhengig av sosial bakgrunn.

Kindts avhandling er basert på intervjuer med 28 studenter tidlig i 20-årene. De fleste er født i Norge og har asiatiske eller afrikanske foreldre som flyttet hit i voksen alder. I avhandlingen retter Kindt et kritisk blikk mot stereotypier og fordommer mot etterkommere av innvandrere.

Klassebakgrunn betyr mest

– Mange mener vi må se på en spesifikk kultur blant innvandrere for å forstå det såkalte “innvandrerdrivet”, sier hun til kifinfo.no. – En fortelling som går igjen, både i medier og i forskningslitteraturen, er at etterkommere av innvandrere velger prestisjefylte studier som et resultat av press eller sosial kontroll. Valgene deres blir begrunnet ut fra foreldrenes kultur, der patrialske strukturer, respekt for autoriteter og tradisjonelle kjønnsroller står sterkt.

Klassebakgrunn viste seg imidlertid å ha større betydning for informantenes utdanningsvalg enn Kindt trodde på forhånd.

– Selv om samtlige hadde foreldre i ufaglærte jobber som ikke krever høy utdanning, hadde de fleste en langt høyere sosial status i hjemlandet. I intervjuene fortalte mange at de var oppdratt i tråd med det forskere har definert som “middelklasseforeldreskap” i studier av majoritetsbefolkningen.  De beskrev en oppvekst der foreldrene hadde vært svært involvert i barnas hverdag, både i skolearbeid og i fritidsaktiviteter.

Sosial kontroll

– Disse foreldrene hadde større mulighet til å hjelpe barna sine sammenlignet med de foreldrene som hadde hatt en relativt lavere status i hjemlandet, påpeker hun.

Funnene ga Kindt et nytt perspektiv på “innvandrerdrivet”. – Betydningen av en spesifikk innvandrerkultur er overdrevet, mener hun.  Hun understreker at funnene ikke betyr at kulturelle årsaker ikke er viktig eller at sosial kontroll ikke eksisterer.

– Det kan hende veien til universitetet er ganske ulik. Foreldrene har hatt et liv før de kom til Norge, som igjen påvirker hele familiens liv her. Vi definerer ikke sterk disiplin og sterkt foreldreskap i majoritetsbefolkningen som sosial kontroll. Men sosial kontroll kan eksistere i alle middelklassefamilier, legger hun til.

Studentenes egne tanker rundt utdanningsvalget handler i liten grad om sosial kontroll.

– De forteller at de har tatt individuelle valg, at de for eksempel alltid har elsket naturfag eller at de visste fra de var små at de skulle bli lege. De forteller også at de aldri har blitt presset, sier Kindt.

Føler seg mistenkeliggjort

Hun sier at informantene hennes har jobbet hardt for å komme dit de er i dag og at de er godt integrert.

– Men fortsatt blir de mistenkeliggjort. De føler at de blir møtt med holdningen om at de har gjort et riktig valg, men av feil grunn sier Kindt.

Les mer på kifinfo om fortellingene som kan nedtone stigmaet om at etterkommerne er ofre som tar valg etter press fra foreldrene kifinfo.no.