Foto: Claudio Castello
– Å gå på skolen handler også om å lære holdninger som gjør at man kan klare seg i dagens Norge, sier fungerende avdelingsleder på minoritetsspråklig opplæring på skolen, Anne Marie Moen.
Tilsammen går det 300 elever på skolens tilbud for minoritetsspråklige, for det meste asylsøkere og flyktninger fra ulike verdensdeler.
– Vi starter hver høst med ca. 150, og så øker det utover skoleåret, siden vi har løpende inntak. Vi har bestemte opptaksdatoer, hvor vi tar inn nye elever og oppretter nye klasser. For oss er det en klar målsetning å få elevene inn i opplæringen så fort som mulig.
Vi ser det som essensielt at man ikke bare får inn språk, men også god kunnskap om det norske samfunnet.
Samfunnskunnskap på pensumet
For Omar Drammeh, minoritetsrådgiver i IMDi, er det selvfølgelig også viktig at Kuben har samfunnskunnskap på pensumet.
– Vi ser det som essensielt at man ikke bare får inn språk, men også god kunnskap om det norske samfunnet, slik at man kjenner sine rettigheter og plikter som borger i dette landet. Det ser vi på som integreringsfremmende arbeid med langsiktig virkning.
Anne Marie Moen påpeker opplæringen på Kuben som et viktig grunnlag.
– Vi gir elevene et godt grunnlag for å søke seg til videre utdanning eller jobbopplæring. Tryggheten de etablerer i løpet av det året de går her, er i så måte veldig viktig. Flesteparten av våre elever klarer å komme seg videre. Vi har lav frafallsprosent, og når frafall forekommer, handler det oftest om at man enten har reist tilbake til hjemlandet, eller har funnet seg en jobb.
– Satsingen vår går mye på karriereveiledning. Fra dag én som den enkelte elev går på skolen snakker vi om veien videre og muligheter. Det tror jeg gir sterkere tilhørighet til samfunnet.
Ekstrem kontroll
De siste årene har myndigheter og press viet mer oppmerksomhet til problemene ungdom opplever når det er ekstrem sosial kontroll i familiene. Både Drammeh og Moen har måttet takle i sine jobber.
– Hvor viktige mener dere skoler som Kuben er for å motvirke ekstrem sosial kontroll?
– Skolen er helt klart viktig. Streng sosial kontroll er et mange temaer vi tar opp, som blant annet respekt og likeverd. Vi snakker om det å leve sammen i et åpent samfunn, sier Moen.
Viljen til å komme seg videre i livet
Inne i et av klasserommene møter vi to av elevene. 17-åringene Javid og Nabila, hendholdsvis med opprinnelse fra Afghanistan og Somalia.
– Jeg synes det går greit med å lære norsk, men det tar sin tid. Vi har heldigvis gode lærere, gode medelever og et godt studiemiljø som hjelper oss, sier Javid.
Hva har dere lyst til å bli, etter at dere blir ferdig her på Kuben?
– Jeg kunne godt tenke meg å bli psykolog. Jeg liker å snakke og jobbe med mennesker, sier Nabila.
– For meg er det et eller annet innenfor et håndverksyrke, kanskje ta opp elektrofag, svarer Javid.
Nabila forteller videre at det ligger både styrker og utfordringer i å gå i en klasse sammen med medelever fra ulike land og kulturer.
– Å bli kjent med folk fra så ulike land er spennende, og gjør at vi får et klassemiljø hvor vi lærer av hverandre. Noen ganger kan det være litt vanskelig å kommunisere med noen, fordi de har et språknivå som gjør at de henger litt etter, og da må vi trå til og hjelpe, forklarer 17-åringen.
Fakta:
Kuben videregående skole tilbyr
- norskopplæring for minoritetsspråklige elever fra 16 til 19 år og
- forberedende Vg1 for minoritetselever
Innhold i opplæringen for minoritetsspråklige:
- Språklig tilrettelagt opplæring.
- Elevene går i egen gruppe for minoritetsspråklige elever i fellesfagene.
- Fagene norsk og engelsk er styrket. Det blir derfor noen færre timer i programfag enn det andre elever har.
- På Vg2 og Vg3 leser elevene programfag sammen med skolens øvrige elever, mens de får opplæring i fellesfag i egen gruppe. Elevene har mulighet til å velge å gå opp til privatisteksamen i sitt morsmål dersom Utdanningsdirektoratet setter opp eksamen i faget. Hvis ikke, må eleven ta eksamen i et fremmedspråk. Skolen melder elevene opp til privatisteksamen.
Kilder: Kuben vgs, vilbli.no, utdanning.no
