Kunsten å være Israels ansikt utad

Dan Poraz er førstesekretær ved Israels ambassade i Norge
Foto: Claudio Castello
Hvordan er det å representere en stat som ofte sliter med å få frem sine synspunkter i det norske medielandskapet? Utrop var på besøk hos førstesekretær Dan Poraz ved Israels ambassade i Norge.

Vi møter Poraz inne på det hermetisk sikrede kontoret hans. Sikkerhetsprosedyrene er av en annen verden. Men så handler det om å “de jure” komme inn i det som mange regner som verdens mest truede nasjonalstat.

Inne i lokalene får man inntrykk av at man har forflyttet seg til et supermoderne kontorlandskap i Tel Aviv. Skiltene på utgangs- som inngangsport, til og med skiltet som skal vise veien til servanten, er på hebraisk.

– En kan godt si at dette er Norges “safeste” arbeidsplass, sier han med et smil.

Et år i Norge
Knapt et år har Poraz befunnet seg i Norge. Vinterkulde og mørketid lar han seg ikke merke av.

– Klimaforskjellen mellom Norge og Israel er helt utrolig. Men slik er det å være karrierediplomat. En må ta til seg særegenhetene i det landet man er gjest i. I Norge har man vinter, snø og ski. Og dette er noe jeg har lyst til å lære meg.

En besværlig konflikt
Å forholde seg til norsk presse er en del av Poraz' daglige virke. Å sitte i førstelinja som Israels medieansikt utad kan være en blandet opplevelse.

– Forholdene mellom våre to land er gode på stats- og folkelig nivå. Men man kan ikke unngå å registrere at norsk folkeopinion er ganske farget av konflikten mellom israelere og palestinere.

– Konflikten er jo høyst reell. Og da er det kanskje ikke til å undres over at det finnes en debatt om dette i norske medier?

– Israel-kritikk ser jeg på som et fenomen som ikke bare finnes i Norge, men også med andre land hvor det finnes ytringsfrihet, deriblant også Israel. Vi har et mangfold av divergerende synspunkter på både Israel-Palestina og tostatssløsningen. Som israeler og som israelsk tjenestemann, men også personlig, ser jeg på den skjeve dekningen som problematisk. Israel presenteres som den “store stygge ulven”, mens det faktisk foregår terrordrap på israelske sivile fra Hamas og andre væpnede grupper.

– Har dette noe å gjøre med maktbalansen i konflikten?

– Jeg tror dette kan ha mye å si. Norge og nordmenn har i flere årtier hatt en sterk historisk tilknytning til Israel grunnet efaringene fra Holocaust og annen verdenskrig. For meg virker det også som om nordmenn har en tendens til å holde med “underdogen” i konflikter i utlandet.

En lengre versjon av dette intervjuet kommer i Utrops papirutgave.