Afrikanske etterkommere gjør det største hoppet i sysselsetting

Mange somaliere har ingen utdanning når de kommer til Vesten. På bildet: Somaliere på kurs i Seattle, USA.
Foto : flickr.com
37 prosent av afrikanske innvandrere jobber. Tallet for de norskfødte barna deres er 66. Det er likevel en vei å gå før de når samme nivå som den øvrige befolkningen. 
0Shares

Norskfødte barn av afrikanske innvandrere har 29 prosentpoeng høyere sysselsetting enn sine foreldre, ifølge en ny rapport fra SSB. De er dermed den gruppen som gjør det største hoppet sammenlignet med foreldregenerasjonen. Etterkommere fra Asia hopper 17 prosentpoeng sammenlignet med foreldrene (74 prosent mot foreldrenes 57 prosent).

Både SSB og forsker Marjan Nadim, som Utrop nylig intervjuet, mener tallene viser en utvikling i riktig retning. Grunnen til forbedringen hos etterkommerne er enkel, ifølge seniorforsker ved SSB, Lars Østby.

– De har gått på norsk skole, kan det norske språket og er oppvokst i det norske samfunnet. De har derfor helt andre forutsetninger enn sine foreldre når det kommer til deltakelse i arbeidslivet. De har hatt hele sin sosialisering i Norge.

Foto : SSB

For 25 år siden hadde vietnamesere hadde lavere sysselsetting enn det somaliere har i dag. Men nå er sysselsetting blant vietnamesere blant de høyeste.

Ambisiøs generasjon
Haboon Hashi er født i Risør, men har en somalisk bakgrunn. I Dagbladet-kronikken “Jeg er født i Norge. Og svart.” tok hun opp fordelene og ulempene med å være nordmann med en annen hudfarge enn hvit. Kronikken høstet mye god respons, og hun føyer seg i rekken med unge kvinner med en annen bakgrunn som deltar i det offentlige ordskiftet.

Haboon Hashi er vokst opp i Norge, men har somaliske foreldre.
Foto : Privat

Haboon er 20 år gammel og bor i Oslo, har studert ved UiO, jobber deltid i butikk og skal starte å studere PR og samfunnspåvirkning til høsten. Hun har også skrevet for tidsskriftet FETT og bidratt til boka “Hvit PR”. Hun har gjort seg opp noen tanker om hvorfor etterkommergenerasjonen gjør det bra.

– Vi har et annet perspektiv og andre mål enn de etnisk norske. Vi er et resultat av våre foreldres håp og drømmer, og det gjør at vi selv blir motiverte til å jobbe hardt slik at vi kan få til det foreldrene våre aldri fikk gjøre.

Hun mener at det ambisjonene er andre hvis du har hatt en oppvekst med få materielle goder.

– Mange innvandrerbarn er fra dårlige kår, og utdanning og arbeid er en måte å komme seg ut av det og gjøre noe ut av seg selv og oppnå de materielle og selvrealiserende målene deres.

Hun er likevel realistisk til at visse utfordringer kan dukke opp for unge med flerkulturell bakgrunn.

– Man kan møte motgang i form av diskriminering, rasisme og utestenging. Dette kan føre til en slags kultursegregering fordi man trekker seg unna. Dermed bygger man kanskje ikke opp det nettverket som trengs for å komme seg opp i samfunnet.

Henger fortsatt etter
Selv om afrikanske etterkommere gjør det bra i arbeidslivet, er det fortsatt 10 prosent forskjell fra den øvrige befolkningen i samme aldersgruppe. Andre generasjon med afrikansk bakgrunn har fortsatt har et stykke å gå. Østby forklarer dette med forutsetninger hjemmefra.

– Barnas sysselsetting er i stor grad avhengig av deres foreldres sysselsetting og utdanning. Når foreldregenerasjonen blir bedre integrert, blir barna også bedre integrert. Dersom du har foreldre med høyere utdanning, er det større sannsynlighet for at du også tar høyere utdanning. Slike ting går ofte i arv.

Han oppgir også en tilleggsforklaring:

– Barn av asiatiske foreldre søker i større grad høyere utdanning enn de med afrikanske foreldre.

Haboon Hashi tilbyr en annen forklaring.

– Ofte får man ikke jobb basert på CV, men heller kontakter. Det er vanskelig for unge med annen bakgrunn å bli kjent med de “rette” folkene uten at man har hatt noen form for kontakt med disse menneskene tidligere.

Hun mener at arbeidsgivere må tørre å tenke større.

– Den enkleste måten å få flere i arbeid er om arbeidsgivere gir alle lik sjanse uavhengig av bakgrunn, etnisitet eller religion. Selv har jeg ofte tenkt at det ikke er vits å søke på en stilling mange etnisk norske har søkt fordi det ofte har betydd at jeg ikke får jobben, sier hun.

Lav sysselsetting blant somaliske
I den nevnte rapporten fra SSB kommer det fram at fire av fem somaliske kvinner er uten arbeid. Lars Østby ved SSB mener at de som har kommet fra afrikanske land har en ballast som gjør deltagelse i arbeidsmarkedet blir ekstra utfordrende.

– Det er veldig lite av det de som kommer fra Afrika har med seg som er direkte overførbart til arbeidsmarkedet her i Norge. Det er også en helt annen arbeidskultur i for eksempel Somalia enn det er her i Norge. Strukturene er helt annerledes. Alt dette fører med seg utfordringer når folk skal sysselsettes i Norge.

– De som kommer til Norge fra afrikanske land mangler ofte en lengre skolegang. Språkbarrierer og manglende kompetanse er ikke det fullkomne utgangspunktet for sysselsetting. Derfor blir tallet så lavt for somaliske kvinner. I tillegg til dette finner vi kulturelle forklaringer. Tradisjonen for kvinner i arbeid i afrikanske land er svakere enn i andre deler av verden, forklarer Østby.

I tillegg til lavere kompetanse fra hjemlandet er lite utbytte av introduksjonsprogrammene en utfordring, mener Østby.

– De som kommer fra Eritrea og Etiopia, får et mye bedre utbytte av introduksjonsprogrammet enn for eksempel somaliere.

Nasjonalitet er ikke oppgitt i tallene fra SSB, men Østby minner om at innad i de ulike kategoriene er det ulike innvandrere fra ulike land.

Østby mener at botid er viktig.

– For 25 år siden hadde vietnamesere lavere sysselsetting enn det somaliere har i dag. Nå er jo sysselsettingen blant vietnamesere blant de høyeste. Dessuten er ikke de somaliske norskfødte etterkommere gamle nok til å delta i arbeidsmarkedsstatistikken.

Dystre spådommer i 2012
I 2012 kom SSB-rapporten “Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring” der man konkluderte med at innvandring vil bli dyrt for Norge i fremtiden på grunn av lav sysselsetting.

Østby forklarer at det kun blir en utgift når det kommer nye asylsøkere og flyktninger.

– En god del økonomiske konsekvenser lar seg ikke forklare ut ifra disse rapportene, men den allmenne oppfatningen er at det er flyktninger som kommer til å føre til en stor statlig utgift, og ikke kommende norskfødte etterkommere.