Uttrykte bekymring for Tyrkia i møte med Brende

Norske ytringsfrihetsorganisasjoner i møte med Børge Brende: F.h. William Nygaard, styreleder i Norsk PEN, Eugene Schoulgin, nestleder i PEN International, Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund, Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Hege Iren Frantzen, nestleder i Norsk Journalistlag og Curt Rice, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Foto: Ståle Lidsheim/Norsk Journalistlag
Norsk PEN, Presseforbundet, Journalistlaget, Redaktørforeningen og Høgskolen i Oslo og Akershus møtte utenriksminister Børge Brende tidligere denne uken. 

Under møtet ga de ulike aktørene uttrykk for sin dype bekymring “for den kritiske situasjonen for demokratiet i Tyrkia”, går det frem i en pressemelding fra Norsk PEN.

William Nygaard sier til Klassekampen at det nå er på tide med konkret handling fra norske myndigheter. 

– Så langt har regjeringen operert på det alminnelige, politiske planet med prinsipielle uttalelser. Målet med møtet med utenriksministeren er at vi gjennom god dialog skal kunne få til noe mer.

Frie medier og åpne rettssaker
Organisasjonene la frem følgende konkrete forslag til utenriksministeren:

· ÅPNE RETTSSAKER: Norge må legge press på Tyrkia for å sørge for dokumenterte og åpne prosesser. Norge må få forsikringer fra Tyrkia om at rettssakene mot journalister, redaktører, forfattere og akademikere går for åpne dører slik at vi kan se at disse følger rettsstatens prinsipper.

· OBSERVATØRER: Norge må benytte ansatte ved Den norske ambassaden i Ankara som observatører ved utvalgte rettssaker, eventuelt kan representanter for relevante NGO’er inkluderes for å styrke kapasiteten til å følge opp disse sakene.

· DELEGASJON: Utenriksdepartementet må legge til rette for en bredt sammensatt delegasjon til Tyrkia sammen med relevante NGO’er for å møte og snakke med berørte tyrkiske organisasjoner, talspersoner og aktører om situasjonen og utsiktene fremover og hva de mener vi kan bistå med.

· FRIE MEDIER: En demokratisk rettsstat gjenkjennes ved at den også sikrer rom for de maktkritiske stemmene. Norge må derfor bidra til at frie og regjeringskritiske medier umiddelbart kan gjenoppta sin virksomhet. Dette kan Norge gjøre både alene og via internasjonale fora som OSSE, NATO og Europarådet.

· AKADEMISK FRIHET: Tyrkia har sluttet seg til Bologna-prosessen og derfor forpliktet seg til å støtte opp om akademisk frihet. Tyrkia har rett til å delta i Horisont 2020, verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, gjennom en avtale med EU. Landet har derfor også anerkjent betydningen av internasjonalt akademisk samarbeid, av å sikre akademikere trygge stillinger og at de fritt skal kunne reise.  Norge må presse på EU slik at denne avtalen overholdes. Over 15.000 akademikere har blitt fjernet fra sine stillinger uten rettssikre prosesser. Norge må dele kunnskap med Tyrkia om hvordan en fri og uavhengig akademisk stemme styrker den opplyste samfunnsdebatten og dermed også demokratiet.

· BEVILGNINGER: Norge må gi en øremerket ekstrabevilgning til OSSEs arbeid for pressefrihet slik at vilkårene for frie ytringer i Tyrkia kan følges opp i et tydelig ekstraprosjekt. Her kan også andre land oppfordres til å bidra.

· KONFERANSE: Norge må invitere til en bredt sammensatt rundebordskonferanse om Tyrkia så snart som mulig der sentrale personer i den tyrkiske opposisjonen, akademikere, journalister og forfattere og relevante NGO’er deltar.

Klikk her for å lese brevet til utenriksminister Børge Brende.