Foto: Fabien Rouire
Slik konkluderer man i lederartikkelen, etter at det ble kjent at DNB har lånt et beløp tilsvarende 2,8 milliarder kroner til selskapene som står bak byggingen av en omstridt oljerørledning i North Dakota i USA.
Utbyggingen skjer i områder som er bebodd av Standing Rock Sioux-folket (fremhevet i oransj på kartbildet), og saken har skapt sterk kontrovers.
– Her til lands ble det sist helg arrangert demonstrasjoner til støtte for indianernes rettigheter. Omtrent samtidig sendte DNB ut en pressemelding hvor banken sier at den nå vil «ta initiativ til en objektiv og faktabasert vurdering av hvordan urfolks rettigheter er ivaretatt i prosessen». Banken sier den vil bruke sin posisjon til å finne løsninger på konflikten. Hvis DNB ikke får tilfredsstillende svar og resultater, vil banken vurdere sin videre deltakelse i finansieringen av prosjektet.
Ikke gjort faktasjekk
Lederartikkelen påpeker videre at banken ikke gjort en skikkelig forhåndsundersøkelse av utbyggingens sosiale og kulturelle omkostninger.
– Sioux-folkets representanter har ikke vært konsultert om et inngrep som rammer deres helligdommer, gravplasser og drikkevann. FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter har reagert. Amnesty International har også reagert på politiets brutalitet overfor demonstrantene i protestleiren.
FAKTA
Dakota Access Pipeline er en planlagt underjordisk oljerørledning som skal gå fra Nord-Dakota, via Sør-Dakota og Iowa, til det sørlige Illinois i USA. Den planlagte rørledningen vil få en samlet lengde på 1 825 kilometer og er ment å skulle transportere råolje fra Bakken oljefelt til oljetanker ved Patoka.
Prosjektet er kontroversiell med tanke på hvilken nytteverdi prosjektet har, de potensielle miljøødeleggelsene prosjektet vil føre til og med hensyn til hvilken påvirkning det vil ha på klimaendringer. I Nord-Dakota har protester mot prosjektet, som har pågått siden april 2016, vekket internasjonal oppmerksomhet.
(Kilde: Norsk Wikipedia)
