8. mars er den internasjonale kvinnedagen. Dagen ble første for gang markert som en nasjonal kvinnedag i USA i 1908. Kvinnene kjempet for stemmerett den gangen.
I 1910 vedtok den sosialdemokratiske kvinnekongressen i København ”8.mars som en internasjonal kvinnedag”. Forslaget kom fra den tyske sosialdemokraten Clara Zetkin for å vise solidaritet for kvinner eller medsøstre i Europa.
I Norge var det stor feiring i 1915, da kvinneforbundet i Arbeiderpartiet arrangerte folkemøte for fred, der blant annet Aleksandra Kollontaj fra Russland holdt tale. Etter andre verdenskrig fant kvinner hverandre i motstandsbevegelsen og i konsentrasjonsleiere og markerte dagen i all hemmelighet.
Den første offisielle kvinne markering etter krigen var i 1948, og kvinnene møtte mye motstand.
I 1972 tok en gruppe som kalte seg kvinnefronten ved Universitetet i Oslo initiativ til en felles markering av 8. mars med de andre kvinneorganisasjonene. Siden har denne dagen blitt en viktig markeringsdag – landet over gikk folk i små og store demonstrasjonstog, noen med en håndfull deltakere, andre med flere tusen.
8.mars i 1978 gikk 20.000 kvinner og menn i tog i Norge. Dette året var kvinnefrigjøringsår. Grunnloven, likestillingsloven og abortloven skulle opp til votering i stortinget og dette engasjerte flere.
Men hvorfor i det siste årene har de ikke vært mange som går på tog? Kan det komme av at vi er fornøyd eller er det lite interesse, eller er det likegyldighet?
Vi har komme noen skritt i riktig retning og har fått lovregulering på en del områder. Folk kan slå seg i ro med lovregulering, men det trengs noen som kan påpeke svakheter, hvis ikke kvinnene selv gjør det, hvem skal gjøre denne jobben for dem? Derfor trengs det kvinnedagen for å markere kvinnersaker og kreve kvinnerettigheter.
Hvorfor 8. mars 2007?
Det er ikke uvanlig holdning i Norge at vi har ingenting å sloss for eller at Norge er et likestillingsparadis. Ja til en viss grad, når andre land beundrer Norges likestillingspolitikk og har Norge som forbilde for Likestillingsarbeid. Norge er et av de landene som har høy arbeidsdeltagelse blant kvinner og samtidig har høy fødselsrate. Mange land undrer på om hvordan kan det være mulig?
Jo fordi kvinnekamp helt fra 1970 tallet har ført til velferdsordninger som nettopp tilrettelegger dette, for eksempel Gro Harlem Brundtlands regjering med flere kvinner satt barnehager, fødselspermisjon, pappaperm, sykepenger, og ikke minst likestilling på dagsorden. Disse grepene har blant annet vært med på øke kvinners deltagelse i arbeidslivet – noe som er selve grunnsteinen i vårt velferdssamfunn. At uten at kvinner ute i arbeidslivet ville ikke velferdssamfunnet fungert!
Det er ofte en befrielse for kvinner som kommer fra land hvor likestilling er ikke så fremtredende som i Norge. Kvinners kampsaker i andre land kan handle om helt andre forhold som vi i Norge kan ta det for gitt eller som en selvfølge.
• Det kan dreie seg om at for eksempel i Kuwait har de nå for noen uker siden innført en ny rett og regel for at kvinner kan nå få kjøpt en bolig og registrere bolig på sitt navn etter skilsmisse. Det vil si kvinner har fått rett til å bo alene uten en mann og eie/leie en bolig.
• Hvor er jussen og menneskerettigheter? for eksempel når en ung jente som ble voldtatt av fire menn, og ble gravid, fikk et barn, men det var kvinnens skyld og hun skulle steines og fire menn som voldtok henne kunne gå fri
• Hvorfor vold mot kvinner?
Slike eksempler kan virke uvirkelig for vestlige verden, og desto viktigere for en hver å vise solidaritet med undertrykte medsøstrer i verden.
MEN på kvinnedagen er det også viktig å minnes om at de rettighetene vi har, har ikke kommet av seg selv. Det er ildsjeler og engasjerte kvinner som har jobbet iherdig for dette.
Vi har behov for den internasjonalle kvinnedagen for å markere internasjonalt solidaritet med verdenskvinner fordi:
• Det eksisterer fremdeles urettferdigheter og kvinneundertrykkelse og brudd på menneskerettigheter
• Kvinners rett til abort blir utfordret i mange land, blant annet i USA
• Kjønnslemlestelse av unge jenter er fortsatt opptil 100 % i noen områder i Afrika
• Kvinner tjener kun 10% av verdens lønn
• Kvinner eier kun 1% av verdens jord
• Kvinners krav ofte blir ikke hørt i WTO – Verdens handelsorganisasjon og verdensbanken (mer fokus på penger og fortjenester og i ikke i hva som gagner kvinner)
Likestilling i Norge – statistikken taler for seg selv
• 17% av kvinner er ordfører
• 23% av toppledere i staten er kvinner
• 22% av toppelederne i privat sektor er kvinner
• 16% av professorene er kvinner (12% for 20 år siden)
• Blant 100 mest medieomtalte personer var 17 kvinner
• 8% av ansatte i barnehager er menn
Det er ikke nok med kun markering av 8 mars en gang i året.
Dette arbeidet handler om å starte i de tusen hjem i verden. Kvinnekamp og eller likestillingsarbeid er en langsiktig holdningsendringsarbeid eller tradisjonsendringsarbeid fra et barn er født. Kvinners kamp er ikke en feminst kamp men det handler mer om menneskerettigheter, respekt for menneskeverd, likeverd, likerettigheter, demokrati, og mangfold.
