Morsmål viktig for norskopplæring

0Shares
Latest posts by Subashini Ganeshalingam (see all)

Blant både innvandrer foreldre og i den offentlige debatten om tospråklighet er det en forestillingen om at hjernen er en beholder som bare har en viss plass til språk, og at all språktilegnelse tar like mye tid og krefter.

Hvis en viss mengde energi brukes til å fylle beholderen med morsmål, så blir det tilsvarende mindre energi og plass igjen til andrespråket. Det er imidlertid lite støtte å finne for en slik enkel modell i tospråklighetsforskningen.

Forskning viser at tospråklig opplæring fra og med 1. klasse er den beste måten å sikre at alle elever forstår og kan gjøre seg forstått slik at de kan tilegne seg faglige kunnskaper. Det er per i dag ingen tvil om at hvis en elev allerede behersker sitt eget språk godt og har et utvidet begrepsapparat, vil denne eleven lettere kunne lære et nytt språk.

For de aller fleste av de elevene som har et morsmål som skrives med alfabetisk skriftsystem, er det langt lettere å knekke lesekoden (dvs. å forstå sammenhengen mellom lydsystemet og bokstavene) på morsmålet enn på norsk. Det er fordi de behersker lydsystemet og det grammatiske systemet bedre og har et større ordforråd på morsmålet enn på andrespråket.

Forskning viser at når elevene har forstått prinsippet for lesing av alfabetisk skrift, kan det senere overføres til lesing på norsk. Denne overføringen er en langt mindre krevende prosess enn det å knekke lesekoden selv om bokstavene skulle ha ulik utforming i de to skriftspråkene. Den raskeste veien fram til leseferdighet på norsk er at elevene får lære å knekke lesekoden gjennom morsmålet parallelt med at de lærer muntlig norsk.

Regjeringen mener opplæringen i morsmål er viktig for å bidra til å styrke elevenes selvbilde som grunnlag for en positiv identitetsutvikling hvor norsk er fellesspråk for kommunikasjon og samhandling. Det blir likevel bevilget lite penger til morsmålopplæring.

I rundskrivet om tilskudd til opplæring for elever med annet morsmål enn norsk og samisk heter det:

“Kommunen skal gi elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk nødvendig morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring og særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege kunnskapar i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.”

Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2002 ble bevilgningen på posten ”Tilskuddet til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen” redusert med 12,8 mill. kroner under forutsetning av at opplæringstilbudet ikke skulle svekkes.

Regjeringen mener fortsatt at tilbudet kan videreføres med uendrede satser innenfor gjeldende budsjettramme.