Valgkamp og fremmedfrykt

0Shares
Avatar
Latest posts by Guro Fjellanger, Senter mot etnisk diskriminering (see all)

Gjennom å undertegne erklæringa forplikter partiene seg til å sørge for at kandidater representere alle i sin valgkrets, uavhengig av bl.a. hudfarge og etnisk bakgrunn. Videre at kandidater og valgkampmedarbeidere vil fordømme alle former for rasistisk motivert vold, trakassering av etniske minoriteter og etnisk diskriminering. Partiene forplikter seg også til ikke å publisere materiale som med stor sannsynlighet vil fremprovosere skepsis og splid mellom mennesker med ulik etnisk opprinnelse, hudfarge eller religiøs tilknytning, og at dette også skal gjelde i direkte kontakt med velgerne. Avslutningsvis skal partiene påse at alle som er involvert i partiets valgkamp overholder disse retningslinjene, og oppfordre alle andre som er involvert i valgkampen, spesielt media, om å gjøre det samme.

Klimaskifte i debatten

SMED mener denne erklæringa er enda viktigere nå enn den var for to år siden. Da var debatten sterkt preget av kamp mot rasisme etter drapet på Benjamin Hermansen. Nå er klimaet i debatten et annet. Blant annet derfor valgte SMED å beholde ordrett den samme teksten i erklæringa.

Da VG ga Hagen støtte på lederplass, argumenterte man med at det ville være uheldig å legge lokk på debatten og at det ikke ville være heldig dersom SMED skulle avgjøre hva som eventuelt ville stride mot erklæringa. Dette har da heller aldri vært hensikten. Erklæringa understreker viktigheten av bevissthet om hvordan vi velger å debattere de ulike spørsmålene. Erklæringa innebærer ikke forslag om å ekskludere bestemte temaer fra debatten, snarere tvert i mot. Den innebærer heller ikke et forslag om å skjerpe lovverket, men påpeker at de som ønsker å representere folket og dem som jobber aktivt i valgkampen for å fremme sine kandidater, bør ha et spesielt ansvar. SMED, som er et statlig organ, og ikke en interesseorganisasjon slik VG har hevdet på lederplass, har ikke noe ønske om å være meningspoliti. Vi ønsker imidlertid å være en pådriver for at partiene og kandidatene selv tar et ansvar for hvordan de fører debatten og driver valgkamp.

Frps ansvar

Da Frp avslo å undertegne valgkamperklæringa, gjorde de det gjennom et brev som likevel gikk langt i retning av å forplikte seg til å drive en anstendig valgkamp uten å spille på fordommer og fremmedfrykt:

“Fremskrittspartiet tar sterkt avstand fra alle former for rasisme, og vi vil selv sørge for at ingen tillitsvalgte eller medlemmer bryter i ord eller handling med vårt prinsipp om at alle mennesker skal behandles likt uavhengig av hudfarge, kjønn, religion eller etnisk opprinnelse. Våre folkevalgte vil representere alle i sin valgkrets.” (sitat slutt)

Dette står i sterk kontrast til reaksjonene fra partiet etter at Kenneth Rasmussen, 4. kandidat i Bergen, i et leserbrev bl.a. skrev følgende:

Frp kan og vil ikke samarbeide med partier som aksepterer kriminelle gjenger og enkeltindivider fra Afrika og ellers synlige innvandrere. Muslimske fundamentalister skal returneres ved ankomst nærmeste flyplass uten å ha hatt sugerøret i den norske velferdskassen. (sitat slutt)

Fra ledelsen i Frp avfeies dette som uheldige formuleringer fra et menneske som er uerfaren, og det konkluderes med at i hovedsak er Rasmussens utsagn i overensstemmelse med Frps politikk. Det er særlig grunn til å be Frp klargjøre hvordan betegnelsen “synlige innvandrere” skal kunne kombineres med å behandle alle mennesker likt uavhengig av hudfarge, og hvordan leserbrevet som helhet skal kunne danne et grunnlag for å representere alle i valgkretsen.

Et mangfoldig og deltakende demokrati

SMED presenterte tidligere i år en undersøkelse som viser at mennesker med minoritetsbakgrunn er klart underrepresentert i de fleste kommune- og fylkesstyrer. Unntakene er Oslo og Bergen. En oversikt over listene ved høstens valg, tyder på enda dårligere resultat etter valget. En folkevalgt forsamling bør i så stor utstrekning som mulig avspeile befolkninga. Det er også viktig at alle som bor i Norge ser hensikt i og ønsker å delta i demokratiet for å gjøre det så levende som mulig. Her har partiene et særlig ansvar. Det må være et poeng at mennesker med ulik bakgrunn finner en plass i det demokratiske systemet. Alternativet kan bli lister og partier etter religiøse og etniske skillelinjer.

Det er for sent å endre listene ved årets valg, ut over de mulighetene som ligger i å gi ekstra stemmer. Det må derfor være ekstra viktig å føre en valgkamp som ikke i tillegg hever terskelen for at mennesker med en annen etnisk bakgrunn skal engasjere seg.