Min pasient

Han sitter foroverlutet i stolen på kontoret mitt med blikket mot gulvet. Øynene ligger dypt, omgitt av mørke ringer. Under første konsultasjon viser han meg merkene etter tortur. På bryst, rygg, overarmer og lår ser og føler jeg grålig misfargede arr over fordypninger i underhuden. De dypeste arrene ser jeg i blikket hans. Et mørkt vemod bor i øyekrokene, selv når han ler sin varme latter. Han er blant de mest sympatiske personene jeg har møtt gjennom tyve år som lege. Min tillit til denne mannen er stor. Det er også min skam over å tilhøre systemet som dreper livsgnisten hans.