Snart 900 liberiske overføringsflyktninger i Norge

0Shares

– Mange nordmenn vet ikke hva overføringsflyktninger er og hvorfor de er i Norge. De vet lite om flyktningenes beskyttelsesbehov og at mottak av overføringsflyktninger er et utrykk for internasjonal solidaritet. For å heve den offentlige bevisstheten rundt dette, har vi satt i gang flere kommunikasjonstiltak, sier direktør Trygve G. Nordby i UDI.

Bosetter 300 nye liberiere i år

Liberiere bosettes i ca 40 kommuner spredt over hele landet. Siden de første to liberiske overføringsflyktningen kom hit i 2000, har Norge gitt innreisetillatelse til ytterligere 576 liberiere. I tillegg har nær 80 liberiere selv kommet til Norge og søkt om asyl. I år skal det tas ut 300 overføringsflyktninger fra Liberia.

Tiltakene består blant annet av en skolepakke rettet mot ungdomsskoletrinnet, som skal få elevene til å bli mer bevisste sin egen identitet og hvilke holdninger de har til omgivelsene. Øvelsene skal øke forståelsen for solidaritet mellom mennesker. Hensikten er å skape positive holdninger tidlig. Det arrangeres flere seminarer, der blant annet integrerings-tiltak gjennom idrett og kirke og psykososiale aspekter etter flukt og migrasjon står på agendaen. Mediene i kommunene der liberierne bor, får tilsendt materiale om Liberia, landets kultur og flyktningsituasjonen.

Graden av skepsis til flyktninger og innvandrere i Norge har vært relativ stabil de siste årene. En undersøkelse UDI nylig har gjennomført, viser at innvandrerskepsisen er størst i tettsteder og mindre byer der det bor færrest innvandrere. Der man har minst erfaring med andre kulturer enn egen.

Overføres av sikkerhetsgrunner

Den liberiske borgerkrigen har herjet i mer enn 14 år. Med drap, seksualisert vold og trakassering er befolkningen drevet på flukt til hovedstaden Monrovia og til flyktningleire i nabolandene Elfenbenskysten, Guinea, Sierra Leone og Ghana. På tross av fredsavtale i sommer, fortsetter kampene på landsbygda.

– Overføringsflyktningen som kommer til Norge, kan av sikkermessige årsaker verken vende tilbake til Liberia eller bli i landet de flyktet til. Norge har inngått avtale med FNs Høykommisær for flyktninger (UNHCR) om å ta i mot 750 overføringsflyktninger i året. I fjor og i år kommer de fleste fra Liberia. Kravet er at de har mulighet for å integreres i Norge, forklarer Nordby i UDI.

Kidnappet av opprørere

Philip og Lydia Weah kom til Norge i fjor med sine tre barn. Lydia jobbet ved et sykehus i Liberia, da hun og fire andre sykepleiere ble kidnappet av opprørsoldatene. Etter tre måneder i fangenskap, ble de funnet og frigitt etter internasjonalt press fra FN. Før de kom til Norge, bodde de flere måneder i skjul. Av frykt for at opprørsoldatene skulle drepe dem. De visste for mye etter tiden i fangenskap.

– Vi er uendelig takknemlige for å være i live og at vi fikk komme til Norge. Det er vondt å tenke på det som har skjedd og alle som fortsatt lider i Liberia, sier ekteparet. De har funnet seg godt til rette i Norge. Barna går på skole og foreldrene følger det nye introduk-sjonsprogrammet med obligatorisk norskkurs. De har språkpraksis i barnehage og på aldershjem. Målet er å lære norsk raskest mulig, for å komme ut i jobb og klare seg selv.

Kurs om norsk kultur og væremåte

Det siste halve året har de fleste overføringsflyktninger gjennomgått et fire dagers kurs i kulturorientering før de reiser til Norge. Programmet gjennomføres av IOM (International Organization for Migration). Ghaneseren William Paintsil har bodd seks år i Norge og forbereder liberierne på hva som venter dem, om norsk kultur og væremåte. Liberia er et mannsdominert samfunn og norske kjønnsroller er blant det viktigste de lærer. Det er uvant at kvinner har de samme rettigheter som menn.

– De lærer om kristendommens posisjon i Norge, om utdannelse og arbeidsmuligheter, helse og klima. De lærer om norsk lovverk, vårt politiske system og at korrupsjon ikke er akseptert. Samtidig må vi rydde opp i misforståelser. Noen har hørt om Europa og tror man blir rik med en gang, forklarer Paintsil. Han viser videoklipp fra Vadsø, en typisk norsk kommune ikke ulik den de skal flytte til. For å illustrere snø og kulde, kjenner de på isbiter.

Svekket tillit til andre mennesker

Flyktningenes opplevelser i hjemlandet kan føre til psykiske problemer.

– Såkalte posttraumatiske stressforstyrrelser oppstår ofte hos mennesker som

har vært utsatt for alvorlige belastninger under for eksempel krig og fengselsopphold med tortur. Når de endelig skal få fred og trygghet begynner problemer som angst og mareritt å melde seg. Felles for de fleste er at tilliten til andre har fått en betydelig knekk, understreker overlege Sverre Varvin ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Han ber lokalsamfunnet være oppmerksomme på at flyktningene ofte skjuler sine lidelser og at de første symptomene kan være isolasjon og tilbaketrekking.

For mennesker som har vært utsatt for fysiske og psykiske overgrep, er det lite som skal til før de føler seg krenket, fordi verdigheten er så krenket fra før. Det er ikke uvanlig at evnen til å regulere følelser, eller det å tåle egne følelser, er svekket. Ved belastninger kan mange reagere med å bli overveldet av følelser, mens andre kan reagere med hissig adferd.

– Som medmenneske kan man tilkjennegi at man vet at de kan ha hatt traumatiske opplevelser, men det er viktig å finne balanse mellom medmenneskelighet og taktfullhet. Høflighet og vennlighet er viktig for å etablere tillit i startfasen, understreker overlege Varvin.

Skoleprosjekt skal bevisstgjøre

Ungdomsskoler i kommuner som bosetter liberiere får snart tilbud om en skolepakke med oppgaver som skal vekke solidaritet og empati for flyktninger og innvandrere. Prosjektet er et samarbeid mellom UDI og Norsk Folkehjelp. Gjennom øvelser blir elevene mer bevisste sin egen identitet og hvilke holdninger de har – ofte er basert på manglende kunnskap. Hensikten er å skape positive holdninger tidlig. Fokuset er lagt på Liberia, fordi de er en helt ny flyktninggruppe i Norge og det enkeltlandet vi mottar flest overføringsflyktninger fra.

Inkludering av flyktninger i lokalsamfunnet

UDI arrangerer også flere seminarer rettet mot de som arbeider med – eller er i kontakt med flyktninger. På seminaret ”Inkludering av flyktninger i lokalsamfunnet” får deltakerne inspirasjon gjennom å høre om vellykkede integreringstiltak innen idrett og ikke minst kirkens rolle overfor flyktninger i lokalsamfunnet. De fleste liberiere er ivrige kirkegjengere. De snakker engelsk og mange er allerede aktive på gudstjenester og kirkemøter. Seminaret krydres med historier som illustrerer forskjeller mellom norsk og liberisk kultur.