Religions- og trosfrihet for alle

0Shares

Debatten rundt bruk av hijab har skapt stort engasjement både innenfor og utenfor Norges grenser. Hodeplagg er for mange kvinner en del av deres religiøse identitet. Å frata barn muligheten til å bære symbol på religiøs tro er etter mitt syn problematisk i forhold til religions- og trosfriheten. Denne friheten følger av utallige menneskerettighetserklæringer som Norge er bundet av. I Norge er det oppsiktsvekkende at blant annet FrP ikke tar inn over seg at denne retten er blant de mest elementære rettene man har.

Vi ser i dag, både i Norge og i Europa ellers, bekymringsfulle tendenser til anti-semitisme. I Brussel ble det nylig arrangert et seminar om anti- semitisme i Europa. Europakommisjonens president Romano Prodi sa der ” There is no place for anti-semitism in a Union of diversity” – det er ingen plass for anti– semitisme i en union av mangfold. Også Elie Wiesel deltok på seminaret. Med sin sterke historie gav fredspris – vinneren viktige perspektiv på debatten.

Kritikk av Israels politikk er selvsagt legitimt og noe helt annet enn anti-semitisme. Det er likevel tankevekkende at en meningsmåling gjort i 15 EU-land viste at der 59 prosent av befolkningen mente at Israel er landet som er den største faren for verdensfreden. Vi skal foreløpig være forsiktige med å tolke for mye inn i en slik måling, men det er avgjørende viktig at dette ikke slår over i jødehets.

Også i Norge ser vi tegn til mer antisemittisme. Den jødiske minoriteten i landet forteller at de i økende grad opplever utrygghet. Mange ble også med rette rystet da et norsk utested en stund tilbake avlyste en konsert med fem sveitsiske musikere, med begrunnelse at to av dem var jøder.

Det har blitt hevdet at Sharon- regjeringens politikk er, om ikke et forsvar, så i alle fall en forklaring på antisemittisme. En slik tenkemåte er det grunn til å advare mot. Fiendtlige holdninger eller voldelige angrep på jøder, i Norge eller andre land, kan aldri forsvares med at man er uenig i en gitt politikk. Uansett hva man mener om Sharons politikk, må vi framheve jødenes absolutte rett til å utøve religionen sin. Å bruke den alvorlige situasjonen i Midtøsten til å spre jødehat er uakseptabelt.

Artikkel 18 i Verdenserklæringen om menneskerettighetene sier: “Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.”

At jødehetsen kommer til overflaten både i Norge og en rekke andre land, viser at kampen for tros – og religionsfrihet fortsatt er svært aktuell. Kampen mot ekstremisme og fremmedhat er viktigere enn noen gang.

Trosfrihet er et område jeg har prioritert, og fortsatt vil gi høyeste prioritet, i menneskerettighetsarbeid og i den inter- religiøse dialogen. Jeg har stor tro på å fremme møte mellom religiøse ledere. Ved å drøfte forskjeller og likheter i religionene kan vi identifisere felles verdier som respekt, menneskeverd og forsoning. Uten det minimum av toleranse trosfrihet krever, vil denne dialogen være svært vanskelig. Respekten for andres tro og full religionsfrihet er derfor helt avgjørende hvis vi skal tale om menneskeverd og menneskerettigheter. Det må gjelde på den internasjonale arena, men er like viktig å følge opp på hjemmebane. Derfor er aktuelle debatter rundt bruk av hijab og kamp mot jødehets så viktige å følge opp. Tros- og religionsfrihet må gjelde for alle. På det området finnes det ikke rom for kompromiss.