Økt oppmerksomhet om rasisme

0Shares
Avatar
Latest posts by Øystein L. Pedersen, Antirasistisk Senter (see all)

FN-konferansen mot rasisme

Fra 31. august til 7. september 2001 arrangerte FN den tredje verdenskonferansen mot rasisme, rasediskriminering, fremmedhat og intoleranse. NGO-forum fant sted samme sted, 28. august til 1. september. Antirasistisk Senter koordinerte de norske frivillige organisasjonenes forberedelser til konferansen i Durban, Sør-Afrika. Verdenskonferansen vedtok en politisk erklæring og en handlingsplan som skal være både framtids- og handlingsrettet.

Arbeidet med konferansen ble ledet av FNs Høykommisær for menneskerettigheter, Mary Robinson. I Norge var Utenriksdepartementets Avdeling for menneskerettigheter, humanitær bistand og demokrati ansvarlig for forberedelsene. Konferansens offisielle navn er World Conference Against Racism, Racial Discrimination, Xenophobia and Related Intolerance.

Vi er nå inne i FNs tredje tiår mot rasisme, og FNs generalforsamling besluttet å arrangere en ny verdenskonferanse mot rasisme. Tidligere er to slike konferanser blitt arrangert. Den første fant sted i Genève i 1978, mens den andre ble avholdt samme sted i 1983.

Økt oppmerksomhet om rasisme

Under FN-konferansen mot rasisme i september kom for første gang hele den mangeslungende verden sammen for å diskutere rekkevidden av de kreftene som truer det samme mangfoldet. Denne konferansen var derfor starten på en mer åpen dialog om hvordan mange grupper blir utsatt for forskjellsbehandling og hvordan vi kan minske en slik diskriminering.

Til tross for de mange kompromisser, finnes det enkelte viktige elementer i tekstene fra FN-konferansen. Dette gjelder første og fremst i forhold til flyktninger og minoriteters rettigheter.

Hvert enkelt land blir oppfordret til å sette i gang tiltak for å bekjempe rasisme i politiet og rasismesaker skal etterforskes på en forsvarlig måte. Det blir også vist til at politikere ikke bør bruke retorikk som kan bygge opp om fordommer mot enkelte grupper. Videre oppfordrer FN til at menneskerettigheter bør inngå som en del av undervisningen i den obligatoriske skolen.

Mange grupper har sluppet til og fortalt om hvordan rasismen fungerer i ulike samfunn. Selv om ikke alt dette ble tatt med i tekstene fra konferansen, var dette med å skape en debatt om rasismens mange avskygninger.

Nettopp fokus og oppmerksomhet har vært viktig for mange gruppers kamp for rettferdighet. Både for samene i Norden og de svarte i Afrika har internasjonal oppmerksomhet ført til politisk press, som deres respektive regjeringer har vært tvunget til å ta hensyn til.

De mange lavkastene i India fikk tydelig markert sin sak i Durban. Alle henvisninger til kaste forsvant riktignok ut av dokumentene i siste runde, men i dag er det mange flere som kjenner til deres sak.

Konferansen har også lagt kjønnsperspektivet inn i debatten omkring rasisme. Sammenhengen mellom kjønn, rasisme og fattigdom ble tydelig fremstilt for oss som var tilstede i Durban.

Det ble også sammenhengen mellom helse, rasisme og diskriminering. Dette er spesielt aktuelt i forhold til de stadig økende antall tilfellene av hiv/aids, hvor mange svarte afrikanere er utestengt fra samfunnets helsesystem og dermed også muligheter til behandling for aids og andre sykdommer.

I handlingsplanen fra FN-konferansen ble de enkelte landene også oppfordret til å ratifisere en rekke FN-konvensjoner som vedrører rasisme, innvandrere og urfolk. Her blir det blant annet oppfordret til å ratifisere konvensjonen for beskyttelse av rettighetene til alle migrantarbeidere og deres familier. Dette er også en direkte oppfordring til Norge, som har verget seg for å ratifisere denne konvensjonen.

I Norges innlegg på konferansen viste utviklingsminister Anne Kristin Sydnes til alle land har et problem med rasisme, som de må gjøre noe med. Men Israel, som det eneste landet i verden, nekter åpenlyst å diskutere sin egen rasisme.

Når Israel møter kritikk, nekter de å ta dialogen innenfor FN-systemet. Og verdens eneste supermakt, USA, støtter opp om denne arrogante, udemokratiske og feige måten å forholde seg til verdenssamfunnet på.

I den endelige teksten fra FN-konferansen mot rasisme finnes det ingen direkte kritikk av Israel og deres politikk overfor palestinere. Det blir imidlertid erkjent palestinernes rett til selvbestemmelse og uttrykt bekymring over deres vanskelige tilstand under fremmed okkupasjon.

Ved å trekke seg fra konferansen slapp USA også å diskutere et annet kontroversielt tema. Men EU vil heller forplikte seg til noen slags erstatning for tidlige tiders slavedrift og kolonialisering.

EU gikk med på å godta at det burde gis en unnskyldning for tidligere tiders slavehandel og kolonialisering. Men prisen for denne unnskyldningen var meget høy. Betingelsen for verdenssamfunnets unnskyldning var nemlig at Afrika sier fra seg alle økonomiske krav knyttet til disse historiske ugjerningene.

Å tilbakevise erstatning for slavedrift og kolonialisering er også i tråd med den norske delegasjonens posisjoner under FN-konferansen. Norsk politikk var at det skulle unngås å trekkes direkte koblinger mellom historiske fenomener og håndtering av dagens utfordringer.

Ved å inkludere en unnskyldning i dokumentene, ble det samtidig tilbakevist å innrømme at den historiske slavedriften var en forbrytelse mot menneskeheten. Også her vant EU frem med sitt synspunkt om at kun moderne slavedrift kan kalles en forbrytelse mot menneskeheten, da den trans-atlantiske slavedriften var juridisk sett lovlig i sin tid!

(17. september 2001)