Introduksjonsloven obligatorisk fra september i år

0Shares

Mange kommuner har et program i tråd med loven som er obligatorisk fra september. – Vi ser imidlertid at det fortsatt er en stor utfordring for mange kommuner å få på plass et individuelt tilpasset fulltidsprogram, sier assisterende direktør Manuela Ramin-Osmundsen i Utlendingsdirektoratet (UDI).

Den nye introduksjonsloven for nyankomne flyktninger gir deltakerne rett og plikt til et fulltidsprogram på inntil to år, der målet er raskere integrering i samfunns- og arbeidsliv. Introduksjonsprogrammet innebærer norskopplæring, samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet. UDI gjennomførte i fjor høst en undersøkelse blant 230 kommuner, for å kartlegge hvor langt de var kommet i arbeidet med å tilrettelegge for gode program. Resultatene er nå tilgjengelige i en rapport.

– En av tre kommuner hadde da undersøkelsen ble gjennomført et program i tråd med loven. Flere kommuner er kommet til, men mange må jobbe aktivt for å få lovens metoder og tiltak på plass før den blir obligatorisk. Foruten et individuelt program tilsvarende én arbeidsuke, er det særlig i skoleferiene mange kommuner mangler et meningsfylt tilbud, opplyser Manuela Ramin-Osmundsen. Likestillingsperspektiv

Kvinner deltar i introduksjonsprogram på lik linje med menn. Mødrenes norskferdigheter og samfunnsdeltakelse er svært viktig for å hindre at flyktningers levekårsproblemer går i arv til neste generasjon. Et annet viktig element i et likestillingsperspektiv, er at introduksjons-stønaden i motsetning til sosialhjelp ikke er behovprøvd eller samordnet. Det innebærer økonomisk gevinst for familien at begge foreldre deltar. Målbart integreringsarbeid

Dette er den første og eneste loven som regulerer det kommunale integreringsarbeidet. For UDI blir det et sentralt redskap for å følge opp kommunenes arbeid. Loven forutsetter at en nå ikke bare fokuserer på det enkelte individ, men også på de metodene som anvendes i integreringsarbeidet.

– Med introduksjonsloven har vi lovfestet mål for integreringsarbeidet. På sikt vil vi kunne følge med på hvor raskt flyktninger kommer i arbeid og utdanning etter endt introduksjonsprogram. Samtidig pålegger den nye loven et tettere samarbeid mellom alle etater som jobber med flyktninger, deriblant Aetat. UDI har store forventninger til kommunenes arbeid og ser frem til å følge utviklingen, sier Ramin-Osmundsen. Prognoser viser at i september vil omlag 3.300 flyktninger ha rett og plikt til introduksjonsprogram. Mange av disse er allerede deltakere i ordningen. Språkpraksis – ny metode i norskopplæringen

Norskopplæring er et av hovedelementene i introduksjonsprogrammet. Ramin-Osmundsen er svært fornøyd med at syv av ti kommuner tilbyr såkalt språkpraksis som en metode i norskopplæringen.

– I europeisk sammenheng er dette en ny måte å lære språk på. Språkpraksis innebærer et tidlige møte med ordinær arbeidsplass, der hensikten er å praktisere norsk utenfor klasserommet. Samtidig møter deltakerne nordmenn og lærer om samfunnets kultur og folks væremåte i et naturlig språkmiljø, forklarer Manuela Ramin-Osmundsen. Større økonomisk handlefrihet

Introduksjonsordningen finansieres blant annet av et integreringstilskudd som kommunene fritt kan disponere.

– Vi ser at de kommunene som har gitt den instans som arbeider med nyankomne flyktninger større disposisjonsrett over integreringstilskuddet, oftere har et kvalitetsmessig bedre program og et integrerings- og flyktningarbeid som går i balanse eller i pluss, sammenliknet med kommuner som ikke gir tilsvarende økonomisk handlefrihet, sier Manuela Ramin-Osmundsen. Innføres før loven inntrer

Innføringen av loven er godt forbredt. De siste to årene har UDI fordelt 60 millioner kroner til 228 kommunale prosjekter som støtte til videreutvikling og innføring av introduksjons-programmet. I følge UDIs undersøkelse, vil flere enn halvparten av landets kommuner ta introduksjonsordningen i bruk før den blir obligatorisk i september. Mange av kommune som venter med å innføre ordningen, kan likevel vise til godt arbeid – helt i tråd med loven.

Fakta om introduksjonsordningen:

Introduksjonsloven skal sikre nyankomne innvandrere med flyktningbakgrunn en raskere integrering i arbeidsliv og samfunn. Den nyankomne innvandreren har både rett og plikt til å delta i et inntil toårig individuelt tilrettelagt program. Målet med programmet er at de raskest mulig skal bli økonomisk uavhengig og integreres i det norske samfunnet. Fra 1. september 2003 kunne kommuner som bosetter flyktninger tilby en introduksjons-ordning til alle som er bosatt etter avtale mellom UDI og kommunen. Den 1. september 2004 trer loven i kraft som obligatorisk ordning for alle kommuner som bosetter flyktninger. UDI har ansvar for oppfølging av arbeidet med introduksjonsprogrammet i kommunene (kunnskapsutvikling, erfaringsformidling, veiledning og rapportering). På nasjonalt nivå samarbeider UDI blant annet med Arbeidsdirektoratet, Sosial- og helsedirektoratet, Voksenopplæringsinstituttet (VOX), LO, NHO, KS og Innvandrernes Landsorganisasjon. Program og stønad

Ordningen kombinerer et introduksjonsprogram med en introduksjonsstønad. Programmet innebærer norskopplæring, samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet. Introduksjonsstønaden er 2G, i dag tilsvarende 113.722 kr pr år. Beløpet er skattepliktig. Utbetalingen skal følge arbeidslivets regler for fravær og permisjon. Dersom deltakeren uteblir fra undervisning eller eksempelvis arbeidspraksis uten gyldig fravær, blir det trekk i stønaden. I tillegg omfattes programdeltakerne av Husbankens støtteordning når loven trer i kraft. Flyktninger mellom 18 og 55 år

Introduksjonsordningen er en rettighet og en plikt for nyankomne mellom 18-55 år med flyktningbakgrunn bosatt etter 01.09.03 og familiegjenforente til disse. De må i tillegg ha et kartlagt behov for grunnleggende kvalifisering. Programmet varer inntil to år, og kan i spesielle tilfeller forlenges til tre år. Kommunene kan også tilby ordningen til nyankomne over 55 år og familiegjenforente til andre enn flyktninger, men dette er ikke en plikt. Prognoser viser at i september vil omlag 3.300 flyktninger ha rett og plikt til introduksjons-program. Mange av disse er allerede deltakere i ordningen. Fulltids program

Loven gir kommunene hovedansvar for å tilrettelegge for introduksjonsprogram. Aetat skal være en sentral samarbeidspartner. Programmet er helårig og på fulltid og skal tilpasses programdeltakernes individuelle behov. Til ethvert program skal det utarbeides en forpliktende plan for kvalifisering som deltakerne og deres kontaktperson i kommunen skal følge opp i fellesskap. Den individuelle planen utarbeides i henhold til kompetanse, opplæringsbehov og hvilke tiltak vedkommende kan dra nytte av. Planen skal også fungere som et verktøy for å koordinere innsatsen til ulike fagsektorer i kommunen. For eksempel vil noen trenge praksisplass, mens andre har behov for å få godkjent tidligere utdanning. Ni av ti kommuner deltatt på kurs

I 2003 og 2004 arrangerer UDI grunnopplæring i introduksjonsordningen og dets metoder. Grunnopplæringen er i form av kurs for praktikere som arbeider med nyankomne flyktninger og innvandrere til daglig. Lærere ved voksenopplæringen, flyktningkonsulenter og ansatte i Aetat fra hele landet deltar. Om lag 90 prosent av kommunene som bosetter nyankomne flyktninger deltok på kurs i 2003. I tilknytning til opplæringen har UDI utviklet 18 temahefter. De to siste årene har UDI fordelt til sammen 60 millioner kroner i støtte til 228 kommunale prosjekter for arbeid med innføring av ordningen og utvikling av metoder. Finansiering

For å kompensere kommunenes utgifter til etablering og integrering av flyktninger, gir Staten tilskudd for hver person som bosettes. Integreringstilskuddet er i 2004 på 393.000 kr per person. Beløpet gis til kommunene over fem år og disponeres fritt. Introduksjonsordningen finansieres primært av integreringstilskuddet (se fotnote) og tilskudd til norskopplæring. Ytelser fra Aetat for deltakere på arbeidsmarkedstiltak tilfaller også kommunen. I tillegg inngår en rekke andre økonomiske overføringer som kommunenes rammetilskudd, tilskudd til barnehage m.m.Forskningsstiftelsen Fafo har tidligere evaluert 26 pilotkommuners arbeid med introduksjonsprogram og alternativ inntektssikring. Før sommeren kommer de med en ny rapport der de har intervjuet tidligere deltakere etter endt introduksjonsprogram og sporet disse opp i arbeidstakerregisteret etter tre til fem år i Norge. For ytterligere informasjon, vennligst kontakt:

UDIs pressetelefon: 23351700 eller via e-post til: presse@udi.no

Rapporten i sin helhet finner du ved å dobbeltklikke her: ”Ny giv med introduksjonsloven”.

Ønsker du mer informasjon om ordningen, dobbeltklikker du her: Introduksjonsordningen

(Kilde: Utelendingsdirektoratet)