“Ny sjanse”- nytt kvalifiseringsprogram

0Shares

Hva er bakgrunnen for og målsettingen med prosjektsatsingen?

Statssekretær i Kommunaldepartementet, Chathrin Bretzeg:


  • I St.meld. nr. 49, ”Mangfoldsmeldingen” (Mangfold gjennom inkludering og deltakelse) presenteres bl.a. regjeringens politikk for å styrke innvandreres innpass og muligheter i arbeidslivet. Politikken for å styrke mulighetene kommer som en følge av situasjonen for denne gruppen i arbeidslivet i dag.
  • Selvsagt er det variasjoner, men innvandrere, særlig fra ikke-vestlige land er en gruppe som har høyere registrert arbeidsledighet enn befolkningen for øvrig, og mange forhold som blant annet botid i landet, innvandringsgrunn, utdanning, språkferdigheter, arbeidsgiveres holdninger til innvandrere generelt og diskriminering virker inn på yrkesdeltakelsen. I tillegg spiller alder ved innvandringstidspunktet inn, hva som er grunnen til innvandringen og om oppholdet er ment å være midlertidig eller permanent. Om den enkelte har et sosialt nettverk som er i jobb og som kan bistå med jobbsøking spiller også en viktig rolle. For kvinner er hvilken holdning nettverket har til kvinners deltakelse i yrkeslivet og familiesituasjonen også av stor betydning.
  • Å få flest mulig innvandrere i arbeid er regjeringens politikk. Dette er viktig for den enkeltes deltakelse i samfunnslivet, og for at samfunnet skal kunne få ta del i den kompetansen innvandrere bringer med seg til landet.
  • Samtidig er foreldrenes deltakelse i arbeidslivet en investering i barns oppvekstvilkår, og det styrker deres økonomiske selvstendighet.
  • Ut fra situasjonen i dag for en del innvandrere med lang botid som står utenfor arbeidsmarkedet og er avhengige av økonomiske støtteordninger, mener regjerningen det er behov for en særlig innsats.
  • Store forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder yrkesdeltakelse i enkelte innvandrergrupper, understreker behovet for å være særlig oppmerksom på kvinners situasjon.
  • Målsettingen med disse forsøksprosjektene ”Ny sjanse”, er å prøve ut individuelt tilrettelagte kvalifiseringsprogram for innvandrere med lang botid etter samme modell som introduksjonsordningen. Disse omfattes ikke av introduksjonsloven, mange har lav utdanning og yrkeskompetanse, og i tillegg har de ingen eller svært begrenset kontakt med arbeidslivet. Forsøk særskilt innrettet mot kvinner ble vektlagt ved utvelgelsen av hvilke prosjekter som ble tildelt midler.
  • I løpet av årene de har vært i landet har en del av dem hatt jobb i kortere perioder, eller de har vært gjennom kvalifisering som har ført til arbeid – felles for alle er at de har falt ut igjen av arbeidslivet og ikke klart å reetablere kontakten.
  • Norskkunnskapene de har opparbeidet seg etter ankomst til landet svekkes når de over lengre tid ikke har vært i kontakt med arbeidslivet. Dårlige norskkunnskaper bidrar også til å redusere mulighetene for å nyttiggjøre seg av arbeidsmarkedsetatens tilbud.


Hvordan er sammenhengen mellom disse prosjektene og den øvrige fattigdomssatsingen?


  • Regjeringen la høsten 2002 fram en egen tiltaksplan mot fattigdom. Med fattigdomdomsbegrepet forstås her at personer har så lav inntekt, eventuelt i kombinasjon med høye nødvendige utgifter til sykdom, funksjonshemming mv., at de over lengre tid ikke får dekket sine og familiens grunnleggende velferdsbehov.
  • Hovedstrategien for å bekjempe fattigdomsproblemet er å gjøre flere i stand til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Regjeringen bevilget derfor 175 millioner kroner til målrettede arbeidsmarkedstiltak i 2003. Disse midlene ble videreført i 2004, og det er i tillegg i bevilget ytterligere 55 millioner kroner til arbeidsmarkedsinnsats i form av nye tiltaksplasser, hvorav ca. 25% særlig til innvandrere. Også i 2005 ble det bevilget 170 millioner til målrette arbeidsmarkedstiltak.
  • Prioriterte målgrupper for satsingen er blant annet langtids sosialhjelpsmottakere og innvandrere.
  • Som en del av tiltaksplanen mot fattigdom er disse 10 mill. kroner satt av til dette særskilte forsøket, altså ”Ny sjanse”.
  • Målgruppen er innvandrere som etter flere år i Norge og kanskje også flere forsøk med henhold til kvalifisering, ikke har etablert noen fast tilknytning til arbeidsmarkedet og derfor er avhengig av sosialhjelp. Tiltaket skal kunne omfatte alle innvandrere i denne gruppen, uavhengig av oppholdsgrunnlag og botid i landet.
  • De som er i målgruppen for introduksjonsordningen med som har falt ut eller har avbrutt program for eksempel på grunn av flytting faller utenfor ”Ny sjanse”.
  • Det er et stort potensiale i denne gruppen ”old-comers” til å komme i arbeid og således bli økonomisk selvhjulpne. Det er også et stort potensiale for samfunnet når det gjelder å gjøre nytte av deres medbrakte kompetanse. Utfordringen ligger i at gruppen er sammensatt med ulik bakgrunn, kompetanse og erfaringer med eventuell tidligere kvalifisering.
  • Erfaringer fra enkeltkommuner viser imidlertid at en målrettet innsats med individuell tilrettelegging av tiltak og tett oppfølging av den enkelte, på tilsvarende måte som introduksjonsprogram for nyankomne, gir gode resultater.
  • Jeg har tro på at ”Ny sjanse” forsøkene også vil gi gode resultater for innvandrere med lang botid.


Hvorfor akkurat dere?

  • I statsbudsjettet for 2005 valgte vi å utlyse midlene til dette forsøket til de 12 kommunene med flest bosatte innvandrere fordi vi ser at det er særlig i disse kommunene at dette er en utfordring, men samtidig vet vi at deres kommuner er erfarne i sitt kvalifiseringsarbeid og tidligere har gjort viktige erfaringer som kan bygges videre på i dette forsøket.
  • Hva er hovedfokus for de kommunale prosjektene?


    • Formålet med forsøksprosjektene er først og fremst å prøve ut kvalifiseringsprogram etter samme modell som introduksjonsprogrammet, og gjennom bruken av disse metodene oppnå rask overgang til arbeid.
    • Jeg ser av invitasjonen at dere stiller spørsmål om målsetningen er enten utprøving av metoder eller å få deltakerne raskt ut i jobb. Jeg synes dette spørsmålet er litt rart og ser ikke noen motsetning mellom disse to målsetningene. Jeg tror at den beste måten å få langtidsledige over i arbeid innen rimelig kort tid, er at det jobbes tett, individuelt og kvalitativt godt over en periode som ikke er for lang. Kontinuerlig, planmessig og målrettet arbeid mener vi er det som skal ti for å motvirke tendensen til passivitet som nå kjennetegner denne målgruppens situasjon.
    • Prosjektene skal prøve ut og videreutvikle introduksjonsordningens metoder og prinsipper for en ny målgruppe, som kan ha andre behov, problemstillinger og andre målsettinger enn målgruppen for introduksjonsloven.
    • Bruken av virkemidler fra introduksjonsordningen som individuell plan og brukermedvirkning, at deltakelse utløser krav på stønad og at det er tydelige og forutsigbare regler for trekk i stønaden ved fravær vil vi at dere skal prøve ut i forhold til en annen målgruppe enn der vi allerede nå har positive erfaringer.
    • Vi ønsker at dere skal ha fokus på følgende spørsmål som vi ønsker besvart gjennom disse prosjektene – Kan vi benytte akkurat de samme virkemidlene med god effekt? Eller er ”old-comers” så ulike nyankomne at det er behov for å gjøre endringer eller modifikasjoner i virkemidlene? I så fall, hvilke endringer eller modifikasjoner bør gjøres?
    • Erfaringer og kompetanse som vinnes gjennom ”Ny sjanse” skal hjelpe andre kommuner til å iverksette tiltak som kan sikre en rask overgang til arbeidslivet for langtidsledige innvandrere.


    Målsetting arbeid — arbeid i tråd med kvalifikasjoner for å sikre varig tilknytning til arbeidslivet eller raskt ut i arbeid for raskt å bli selvforsørget?

  • Prosjektene skal legge vekt på kvalifisering og formidling til ordinært arbeid. Formålet er å oppnå en varig tilknytning til arbeidslivet. I forhold til spørsmålet om målet skal være arbeid i tråd med kvalifikasjoner eller ikke, vil dette selvsagt variere i forhold til hvilke kvalifikasjoner deltakeren innehar, og hvilke realistiske muligheter det er for å anvende disse i arbeidslivet i tiden framover.
  • For en del går veien via arbeid som i utgangspunktet ikke er helt i samsvar med den enkeltes kvalifikasjoner fra hjemlandet. Forhåpentligvis vil den innsikt deltakerne få gjennom ”Ny sjanse” også gjøre dem rustet for og motivert til å søke seg videre i arbeidslivet dersom den jobben som ga dem tilknytning til arbeidslivet på sikt ikke tilfredsstiller deres egen målsetning.
  • Avklaring av om vedkommende hører hjemme i arbeidslivet eller på trygd er ingen primæroppgave for disse prosjektene – denne avklaringen skal i hovedsak tas via det etablerte ordinære apparatet i kommunene.
  • Som for deltakerne i introduksjonsprogrammet vil jeg understreke også for denne gruppen at målsetning er kvalifisering som gjør deltaker i stand til å etablere en varig tilknytning til arbeidslivet. Jeg vil peke på viktigheten av at deltakerne ikke avslutter programmet for tidlig og går ut i jobb før de har oppnådd et visst nivå.
  • Dersom de ikke utnytter denne særskilte kvalfiseringsmuligheten de nå har fått, vil mange etter kort tid fortsatt mangle grunnleggende kunnskaper i språk og/eller om yrkeslivet som gjør dem ekstra sårbare for nok et nederlag på arbeidsmarkedet i nedgangstider eller ved endringer på arbeidsplassen.

  • Hvordan er samarbeidet med Aetat?


    • Målsettingen er formidling til ordinært arbeid, og i denne sammenhengen blir aetat lokal en svært viktig samarbeidspartner for dere.
    • Ved utvelgelsen av hvilke prosjekter som skulle få tildelt midler ble det lagt vekt på prosjekter der det var etablert, eller skulle etableres et forpliktende samarbeid i kvalifiserings- og formidlingsarbeidet med aetat og/eller trygdeetat, privat næringsliv og offentlige arbeidsgivere.
    • Et forpliktende samarbeid med aetat er altså en forutsetning fra regjeringens side. Som jeg sa innledningsvis er også innvandrere en av gruppene det satses særskilt på i aetat gjennom økte bevilgninger de siste årene.
    • Ved tildeling av prosjektmidlene er det også forutsatt at aetats tiltak og individstønader benyttes ved gjennomføring av programmet når det er hensiktsmessig, og når deltakerne kan formidles til ordinært arbeid.
    • Rundskrivet om samarbeid mellom kommunen og aetat om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere med kravet til skriftlig samarbeidsavtale gjelder i utgangspunktet ikke for andre enn deltakere i introduksjonsordningen. Dette betyr selvsagt ikke at dere i den enkelte kommune, dersom dere og aetat ønsker det, ikke kan bli enig om at den inngåtte samarbeidsavtalen også skal omfatte målgruppen for ”Ny sjanse”. Alternativt kan det inngås særskilt samarbeidsavtale.