Hvorfor diskusjon om invandringsspørsmål aldri blir vellykket?

0Shares

Diskusjon rundt problemstillinger knyttet til innvandrere i majoritetsmedier har aldri vært vellykket. Det første som skjer når holdninger, religiøse spørsmål eller ritualer diskuteres er at debattantene fra innvandrermiljøer benekter problemet.

Det finnes utallige eksempler på diskusjoner som ble totalt mislykket. En pressetalsmann for et av muslimske menighetene skulle diskutere innvandrernes holdning til språkopplæring med Rektor ved Rosenhof voksenopplæringssenter som mente at det var liten vilje blant innvandrere til å lære norsk. Pressetalsemannen benektet at hele problemet, og diskusjonen nådde aldri fram til hvorfor det var liten vilje til å lære norsk.

Leder for Pakistansk Studentersamfunn benekter i Aftenposten 23.januar at tvangsekteskap er et problem. Ifølge Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) fryktet minst 23 unge mennesker for sine liv i Norge i fjor. Dette gir et godt pekepinn omfanget av hvor stort press i mer eller mindre grad ungdommer blir utsatt for.

Når nordmenn blir satt opp mot innvandrere for å diskutere innvandringsspørsmål blir debatten preget av ”vi-mot- dem” forhold. Et annet argument som går igjen og igjen går ut på å påstå: Dere har ikke kunnskap om vår religion.

En sjelden gang er debattantene begge sider er innvandrere, slik som da Shabana Rehman stilte på Tabloid i TV2 opp mot Ejaz Ahmed Waraich, Pressetalsmann for Idara-Minhaj-ul-Quran og diskuterte æresdrap. Talsmannen for den islamske menigheten vegret seg for å prøve på det kjente”dere har ikke kunnskap om vår religion” argumentet.

Et annet klisjè aktig argument som vi hører når alvorlige tema som tvangsekteskap, æres drap eller omskjæring diskuteres er å påstå, allerede i innledningen, at det ikke har noe med religion å gjøre.

Majoritetsmedier er kanskje ikke egnet for å diskutere problemstillinger knyttet til innvandrere. Det er nå på tide at vi får en ordentlig debatt om innvandrerspøsmål.