Slik jeg ser det handler integrering om læring og tilpasning til sentrale verdier i samfunnet, og om at individet skal være en del av samfunnet, både økonomisk og sosialt. Integrering handler om å oppleve tilhørighet.
Nye fakta viser at innvandrerbefolkningen får en stadig sterkere tilhørighet til det norske samfunn. Ikke minst gjelder det den nye generasjonen av etterkommere som nå er på full fart ut i utdannings- og arbeidsliv.
Det er små forskjeller i utdanningsnivå på etterkommere av innvandrere og andre norske ungdommer. I aldersgruppen 19-24 er studentandelen henholdsvis 30 og 33 prosent. For jentene er det faktisk ingen forskjell. De ligger på studietoppen med 38 prosent, uansett foreldrenes etniske bakgrunn.
På etablerertoppen
På ett viktig område er innvandrerbefolkningen i front. De er aller best til å etablere nye bedrifter. Mer enn 10 prosent av nyetablerte foretak er startet av personer med innvandrerbakgrunn, selv om innvandrere og etterkommere bare utgjør knappe 8,2 prosent av den totale befolkningen. Dette er svært gode tall, og synliggjør hvordan samfunnsdeltakelse også kan bidra til nyskapning. Norge trenger denne innsatsviljen.
Leser aviser
Medievaner sier noe om evne og vilje til å orientere seg i samfunnet. Norsk Gallup undersøkte for to år siden om det finnes forskjeller i mediebruk mellom etniske grupper i Norge. En av konklusjonene i undersøkelsen er at kjønn, alder og utdanning har større betydning enn etnisitet for hvordan folk i Norge bruker medier. Sagt med andre ord: Det er større forskjeller på kvinner og menn enn på norskpakistanere og etniske nordmenn. Tre av fire personer med innvandrerbakgrunn leser aviser hver dag. Til sammenligning gjør 85 prosent etniske nordmenn det samme.
Deltakelse i lokal- og stortingsvalg er en annen integreringsindikator. Her er ikke tallene like oppløftende. Valgdeltakelsen blant innvandrere ved stortingsvalget i 2005 var på 53 prosent, blant innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn deltok nesten halvparten. Det er omtrent 25 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet.
Men også i dette bildet finnes det trekk som gir grunn til optimisme. Tallene viser at ungdom med somalisk bakgrunn deltok like aktivt i stortingsvalget som ungdom uten innvandrerbakgrunn. Ungdom med indisk bakgrunn var de mest aktive, med 62 prosent oppslutning rundt valget. Det er 6 prosentpoeng høyere enn for ungdommer uten innvandrerbakgrunn.
Slike tall kan si noe om hvilket ansvar disse ungdommene føler for samfunnet de lever i. Jeg håper å at valgstatistikken bedrer seg, også hos andre innvandrergrupper. Dette er også en utfordring for oss politikere fram mot det kommende valget.
Innvandrerbildet
Medias fokus på sensasjon og avvik gjør det vanskelig å trekke fram de gode eksemplene, uten at også de framstår som avvikende. Den offentlige debatten er preget av problemene med integrering. Her bidrar også vi politikere. Min hovedoppgave som arbeids- og inkluderingsminister er å sørge for å at flest mulig kommer i arbeid. Da blir også jeg mest opptatt av det mindretallet som står i fare for å falle utenfor. De fleste med innvandrerbakgrunn, som klarer seg utmerket, får ikke den samme oppmerksomheten.
Flerkulturell kompetanse
På Ullevål sykehus har hver femte ansatte minoritetsbakgrunn. Det er ledelsen glad for. Flerspråklig og kulturell kompetanse er helt nødvendig for å tilby kvalitet på sykehusets tjenester. Som nærsykehus i Oslo møter de et mangfold av pasienter.
Jeg vil tro mange bedrifter vil dele sykehusets erfaringer. En bedrift som inngår kontrakter med indiske foretak, har bedre forutsetninger for å lande en god kontrakt hvis de selv har hinditalende ansatte. Et eiendomsmeglerfirma med norskvietnamesiske meglere kan yte en annen service, og utvide kundekretsen. Redaksjoner med journalister som har norskpakistansk kulturkompetanse kan få tilgang til unike reportasjer både fra det norskpakistanske miljøet, og fra Pakistan.
Mange arbeidsgiverne vil i årene fremover oppleve at de ikke har råd til å la være å ansette disse ungdommene.
