Det flerkulturelle norske samfunnet

Det flerkulturelle samfunn og inkludering, er de nye moteordene når innvandringspolitikk debatteres i dag. Samtidig er det helt vanlig å hevde fra enkelte hold at integreringspolitikken har mislyktes, noe jeg er sterkt uenig i. Jeg mener at integrering har funnet sted, og det flerkulturelle norske samfunnet er blitt en realitet.
Khalid Mahmood
Latest posts by Khalid Mahmood (see all)

Det norske samfunn er pr. definisjon blitt et flerkulturelt samfunn. Her lever folk med forskjellig tro, kultur og etnisk opprinnelse side om side. Spørsmålet er bare hva de framtidige utfordringene blir.

Før jeg går videre, vil jeg fastslå følgende: For det første at et flerkulturelt samfunn er det beste som finnes og en global realitet. Samtidig må vi være oppmerksom på at ingen ting er så sårbart som et flerkulturelt fellesskap.

For det andre: Utfordringen ligger ikke i å bli et flerkulturelt samfunn, men i å være det.
Heldigvis ser vi at overgang fra det homogene norske samfunn til det flerkulturelle har gått forholdsvis smertefritt og uten store problemer.

Æren for dette må uten forbehold tilskrives det norske majoritetssamfunnet. Det norske samfunn har vist en evne og vilje til å inkludere de nyankomne de siste årene på en måte som det bør stå respekt av. Dette er en honnør til alle ledd i det norske samfunn, som på hvert sitt område og på hver sin måte har ytet sitt bidrag. Mye av dette skyldes måten det norske samfunn er organisert på.

En av de største fordelene ligger i det velutviklede og dynamiske demokratiet som råder i det norske samfunn. Fordelen med et demokratisk samfunn er at man i fellesskap utvikler verdier og normer som er lette å forholde seg til. Demokratiske samfunn gir borgere trening i å leve med uenigheten og respektere andre, uten å være enig med dem. Jeg tror at uten det velutviklede demokratiet og den sterke internasjonal solidaritet som har preget Norge i etterkrigsårene, ville ikke innvandrere fått den plass i samfunnet som de har.

Demokratiet bygger selvtillit og trygghet hos borgeren. Et samfunn som er trygt på seg selv, vil aldri være redd for å møte det ukjente eller være immunt mot nye og positive impulser.

Ved siden av dette må vi ha i tankene den utvikling som har funnet sted i det norske samfunn fra unionsoppløsning til oljefunnet. Det norske samfunn har gjennomgått en bevisstgjøring av nasjonale og internasjonale rettigheter og solidaritet. Grunnleggende verdier som menneskeverd og ytringsfrihet har vært bærende i byggingen av det nye moderne Norge. Dette må være styrken som har gjort det mulig for samfunnet til å stå imot alle nasjonalistiske og populistiske framstøt under slagord som «Norge for nordmenn».

La det samtidig være sagt at det har vært mange problemer underveis, og mange vil komme i framtiden. Men ser vi dette som en helhet, er resultatet godt og framtiden ser lysere ut.

Men det er krevende å være et flerkulturelt samfunn, og det forplikter alle. Det flerkulturelle samfunn bygger på gjensidig tillit og respekt for hverandre, men må forankres i felles verdier. Den største utfordringen for oss blir måten vi utvikler og tar vare på fellesskapet. Det er ikke nok at vi tåler hvitløk og elsker karrimat eller at innvandrere spiser fårikål. Det er troskap til grunnleggende verdier som utvikles i fellesskap som blir avgjørende.

Vi har i det siste sett hendelser som har satt det flerkulturelle samfunn på prøve. Kadra-saken er et eksempel på dette. Jeg bruker den for å illustrere mitt poeng, nemlig at plutselig måtte alle muslimer svare og ta standpunkt til andre muslimers handlinger.
Selvfølgelig skal muslimer ikke vedstå seg de framsatte uttalelsene, og de må fordømme enhver form for vold. Men spørsmålet er hvor lenge skal innvandrere gjøres ansvarlig for handlinger begått av enkelte med samme tro eller etnisk opprinnelse? Hvorfor skal det kreves svar fra alle muslimer, når en eller to muslimer har stått for en handling?

Jeg tror at tiden er kommet for å løse innvandrere fra sine gruppeidentiteter og la dem få være individer, på linje med den øvrige befolkningen. I et flerkulturelt samfunn må vi dømme folk ut ifra hva de gjør og ikke hva de er.
Som norsk muslim er jeg like hjelpeløs som en norsk kristen når en forbrytelse begås i religionens navn, om det er islam eller kristendom. Jeg tror at et flerkulturelt samfunn betyr at vi kan oppleve en forbrytelse begått av en somalier, uten at alle somaliere gjøres ansvarlig for denne.

Toleransen betyr ikke å tolerere brudd på loven eller verdier og normer. Toleranse betyr at handlinger begått av én, ikke skal gjøre hele gruppen skyldig. Vi må la minoritetsbefolkningen også få bli individer og ikke bare gruppe i samfunnet.
Denne måneden begynte med 1. mai, som markeres over hele kloden. 17. mai feirer vi som en liten, stolt nasjon, og vi avslutter med pinse, som er budskap om kjærlighet og tilgivelse. La denne månedens mangfoldighet ligge til grunn for framtidens harmonisk flerkulturelle samfunn.