Revurder Schengen-avtalen

Den europeiske unionen har nylig vedtatt nye regler for asylpolitikken, det såkalte returdirektivet som gjøre det vanskeligere å slippe inn og lettere å kaste ut dem som har fått avslag på sin søknad. Gjennom Schengen-avtalen har Norge forpliktet seg til å følge en del av EUs felles asylpolitikk. Stian Nicolajsen, Generalsekretær i Ungdom mot EU mener tida er kommet for å revurdere Schengen-avtalen.
Stian Nicolajsen, Generalsekretær i Ungdom mot EU
Latest posts by Stian Nicolajsen, Generalsekretær i Ungdom mot EU (see all)

I en ustabil verden, med stadig større forskjeller mellom fattige og rike land, vil asyl- og innvandringspolitikk alltid være et spørsmål som vekker debatt. I det siste har vi sett en tendens til at grensene murene mot sør blir høyere og tykkere.

Den europeiske unionen har nylig vedtatt nye regler for asylpolitikken, det såkalte returdirektivet. Formålet med disse er å gjøre det vanskeligere å slippe inn, og lettere å kaste ut dem som har fått avslag på sin søknad.

Det å søke asyl er ikke en forbrytelse, men en menneskerett som blant annet er forankret i FNs konvensjoner. Derfor er det paradoksalt at EU åpner for at asylsøkere med avslag kan fengsles i inntil 18 måneder, før de blir kastet ut. Til og med mindreårige skal kunne fengsles.

De nye retningslinjene åpner også for tvangsretur av folk helt ned til 14 år. Når man tvangsreturnerer folk er man ikke alltid sikker på at man sender dem tilbake til rett land. Mange asylsøkere er uten papirer, og det blir brukt usikre språktester for å definere hvilket land de kommer fra. I praksis åpner de nye retningslinjene for at 15-åringer kan bli sendt tilbake til et fremmed land. Dette er inhumant, og Norge bør ikke følge EU på dette feltet.

Tilhengerne av direktivet argumenterer med at dette bare dreier seg om minstestandarder, og at flere lands regler blir mer liberale som følge av det. I teorien kan dette stemme, men det er per i dag bare 8 land som har lengre frister enn dette. Faren er stor for at minstestandardene i praksis blir felles regler, og at direktivet fører til en mer restriktiv praksis.

EUs nye innvandringspolitikk har vakt sterke reaksjoner fra omverden. De latin-amerikanske landene raser mot vedtaket. Presidenten i Venezuela sier at Caracas vil utarbeide en liste over alle europeiske investeringer i Venezuela, og at landet vil vedta en «returlov» om investeringer, på tilsvarende vis som EUs returdirektiv for mennesker. Det er imidlertid ikke bare radikalere som Hugo Chàvez, men også mer moderate ledere som Christina Kirchner utrykker fortvilelse over vedtaket. Faktisk ble et samla toppmøte i Mercosur, den latin-amerikanske samarbeidsorganisasjonen, enige om å fordømme det. Mange latinamerikanske land er avhengige av pengene imigrantarbeidere sender hjem. 10% av Bolivias BNP er faktisk hjemsendte penger. Det er slett ikke bare til USA disse migrantarbeiderne reiser, mange av dem jobber også i europeiske land. For hundre år siden tok Latin-Amerika med åpne armer imot europeere på flykt fra fattigdom, nå vil EU gjøre det mye vanskeligere å komme motsatt vei.

Samtidig som EU strammer inn asylpolitikken, jobber unionen aktivt for å tiltrekke seg ”attraktiv arbeidskraft” fra fattige land. EU har blitt kritisert for å oppmuntre til såkalt Brain Drain. Dette skjer blant annet gjennom Blue Card-ordningen, som skal gjøre det lettere for høyt utdannet arbeidskraft å slippe inn i unionen. “With the European blue card, we send a clear signal: highly-skilled workers from all over the world are welcome in the European Union”, uttalte Jose Manuell Barroso, president i EU-kommisjonen, da forslaget ble lagt fram. Man kan fristes til å føye til at EU sender ut et signal til: De som trenger vern skal stenges ute, mens den arbeidskraften EU trenger skal flyte fritt over grensene.

Norge har siden 2001 vært en del av Schengen-avtalen. Dette gjør Norge til en del av EUs felles yttergrenser. Blant annet samarbeider vi med EU om å håndheve førstelandsprinsippet, som betyr at en asylsøker som får avslag i et land automatisk har fått avslag i de andre landa. Man har også felles visumregler. Borgere fra land utenfor Schengen-området, som krysser grensene, må gjennomgå en omfattende undersøkelse, som også omfatter alle adgangskrav (dokumentasjon, visum, yrkesmessig status, hvordan de tjener til livets opphold, og mulig utestengelse av sikkerhetshensyn).

Gjennom Schengen-avtalen har Norge forpliktet seg til å følge en del av EUs felles asylpolitikk. Samtidig er det bare en del av asylpolitikken som er omfatta av Schengen. Det skyldes at Storbritannia ikke er med i Schengen, samtidig som Storbritannia er en av de ivrigste pådriverne for en restriktiv asylpolitikk på EU-nivå .
EU diskuterer i disse dager en ny grunnlov, kalt Lisboa-traktaten. Dersom Lisboa-traktaten blir vedtatt vil produksjonen av EU-regler på dette feltet øke sterkt. Grunnen til det er at pr i dag kreves det enstemmighet for at EU-landa skal bli enige om noe innen asylpolitikken. Under Lisboa-traktaten blir det utstrakt bruk av flerstallsavgjørelser. Da skal det mer til å blokkere et vedtak. Derfor er det all grunn til å tro at volumet av EUs regelproduksjon på dette feltet vil øke drastisk.

Samtidig er det uklart hvilke av disse nye reglene som skal være en del av Schengen-avtalen eller ikke. På dette feltet trengs det en oppryddning. Ungdom mot EU mener at tida er kommet for å revurdere Schengen-avtalen med den hensikt å redusere EUs innvirking på norsk innvandringspolitikk.