Utestedsdiskriminering versus vold ved utesteder

To dørvakter ved utestedet Sparks er dømt for å ha silt gjester etter hudfarge. Dette er andre gang noen dømmes for å ha silt utelivsgjester i Oslo på bakgrunn av hudfarge. På samme tid skriver Dagsavisen om vold ved utesteder.

Den rasistiske praksisen på utestedet Sparks ble avdekket ved politispaning, som også avslørte at utsilingen skjedde ved at mørkhudede ble nektet adgang fordi de ikke hadde medlemskort. Lyshudede kunne imidlertid gå rett inn.

Sparks er dømt for utelivsdiskriminering. Og det er ikke uten grunn at stedet blir dømt. Utestsedet har nemlig vist seg å systematisk sile ut mørke mennesker. En typisk måte å avvise mørke var å spørre om medlemskort. Dette er en knep dørvakter bruker for å avvise mennesker med mørk hud på, og knepet er også brukt av andre utesteder i mer eller mindre grad. Frykter for livet til dørvaktkolleger

For halvannet år siden ble et annet selskapet bak utestedet Valentinos i Torggata dømt etter å nektet mørkhudede adgang.

– Dette har ikke noe med dagens gjengproblematikk å gjøre. Vi har jobbet med dette i ti år. Argumentet har alltid vært at en gruppe med svarte vil lage bråk. Fire mørkhudede er en gjeng. Fire hvite er kamerater på byen, sier Ingjerd Hansen til Aftenposten 24.01.01. Lei av å høre om farlige gjenger

I henhold til straffeloven § 349a er det straffbart å nekte noen varer eller tjeneste i ervervsøyemed på grunn av etnisk opprinnelse eller hudfarge. Politiet mottok 15 anmeldelser i 2000 for brudd på § 349 a, mens tallene var åtte i 1999, 10 i 1998 og 14 i 1997.

På samme tid som dommen mot Sparts blir kjent skriver Dagsavisens Hong Pham to saker om dørvakter som utsettes for vold: Utesteder anmelder ikke vold Mørke: ingen adgang – hvite: rett inn

Artikkelen presenterer dørvakten Alton Bendu som ble skadet i beinet da en gjeng skjøt mot utestedet Baronen og Baronessen. Han sier at dørvakter ofte føler maktesløshet og og blir mistenkeliggjort som rasister og provokatører.

De to artiklene kommer på et veldig uheldig tidspunkt. Nettopp fordi dette kommer på trykk rett etter dommen mot Sparks stiller jeg spørmålet om meningen med artikkelen.

Slik systematisk diskriminering mørke står ovenfor i dag ved enkelte utesteder er det uheldig at bildet blir prøvd å bli balanert med å få til et intervju med Bendu med den vinkling at vold mot dørvakter er et problem. Det kan være så, men fordi saken tas opp i en sammenheng om utelivsdiskriminering lages det en kobling til kriminalitet.

Man hører ofte fra vaktene at de skal søke å forhindre konflikter og bidra til å løse eventuelle konflikter uten bruk av vold. Men det er viktig å påpeke at kontrollen refererer seg til gjester som enten er sterkt ruset eller har en fremtreden som er i strid med ønsket om ro og orden på serveringsstedet.

Det er viktig å påpeke at etnisk bakgrunn er ikke et forhold som kan legitimere bortvisning.