Flinke politikerne men ikke kloke

0Shares
Avatar
Latest posts by Alexander Mousavi, SARFIs leder (see all)

Tirsdagens program Tabloid på TV2 tok for seg ”innvandring” i sin valgdebatt, og det kom ikke som et sjokk at egentlige temaet var kriminalitet blant ”ikke vestlige” innvandrere. I programmet ble det presentert to lokale aktører som har fått kjenne problemstillingen på kroppen. Den ene var mottaksleder Morten Gustu fra Stor-Elvdal statlige mottak nesten ble stukket ned med kniv av en 17 år gammel asylsøker, og den andre var ordfører Alf Jakobsen i Hammerfest som opplever kriminell trafikk blant asylsøkere på mottakene i hans kommune.

Vi kunne sagt mye om Tabloids manglende journalistiske kvaliteter, som så åpenbart kommer til syne i slike ubalanserte fremstillinger og debatter, men lar det åket ligge for denne gang.

La oss heller forsøke å være konstruktive i denne vanskelige og opphetede debatten. SARFI er også bekymret for statistikken fra Statistisk sentralbyrå som viser at kriminalitet blant ”ikke vestlige” innvandrer er høy. Men en enda større bekymring hos oss er at vi ikke egentlig vet hva tallene som blir presentert egentlig betyr og innebærer. Det er viktig å understreke at rapporten ikke sier noen ting om hvorfor er kriminaliteten høy. Den har ingen nyanserende kategorier som alder, utdanningsnivå, sosial status, økonomi og andre levekårsfaktorer som kunne forklart oss noe om dette viktige ”hvorfor”. Uten å forstå hvorfor kan man heller ikke forelå løsninger, fordi man for å kunne foreslå løsninger på dette problemet, må foreta en analyse av de bakenforliggende grunner til kriminaliteten. Først da er man i stand til å fatte riktige beslutninger om løsninger!

Slik tallene i dag forligger, er det fritt frem for politikere som deltar i direktesendte tv-debatter nå i disse valgkamptider å misbruke materialet og å komme med egne fortolkninger som passer inn hver enkelts politiske agenda. Men sannheten er at tallmaterialet er ikke tilstrekkelig nyansert og analysert til at slike løsninger er holdbare.

Det er beklagelig at ikke noen, heller ikke forskerne bak tallene kommer frem i media og forklarer tallene bedre. Alle politikere må fremstå løsningsorienterte i slike debatter. Det er politikernes rolle. Men løsningene kan ikke være gode, så lenge man er løsningsorientert bare for å gjøre noe! De fleste av påstandene rundt løsninger på kriminelle innvandrere er fra et vitenskapelig perspektiv grunnløse. Dette kan SARFI si uten å gå inn på noen av påstandene især nettopp på grunn av at det ikke finnes nok kunnskap i Norge til å si noe om årsakene til kriminaliteten.

SARFI finner det meget merkelig at et land som Norge, hvor det hver uke gjennomføres undersøkelser og forskning om samfunnets minste detalj – alt fra hvilken del av landet folk har mest sex til høytflygende romfartsforskning – ikke har statistikk og tallmateriale som bygger på forskning om adferd og årsaker til kriminalitet begått av innvandrere. SARFI finner det meget beklagelig at staten ikke har bidratt nok med å finne årsakene til problemet og dermed ikke har noe grunnlag for å foreslå tiltak. Det uheldige i en slik situasjon er at mange uskyldige og lovlydige minoritetspersoner blir rammet av det kriminelle stempelet. Så lenge slike ”åpenbart grunnløse” debatter får fortsette, øker fremmedfrykten i samfunnet. Økt fremmedfrykt har direkte effekt på mulighetene minoritetspersoner har med å skape sosial nettverk, leie bolig, finne seg jobb og lignende.

Samtidig glemmer vi at ofrene i de fleste alvorlige tilfellene av kriminalitet begått av ”ikke vestlige” innvandrere, ofte selv er innvandrere (dette en av de tingene tallene sier noe om). I lys av dette, risikerer vi gjennom våre kollektive straffetiltak å straffe uskyldige voldsofre i like stor grad som de skyldige.

Kriminalitet på asylmottakene

Tilbake til temaet om kriminalitet på asylmottakene. Her gjelder samme problemstilling; Det finnes lite og dårlig tallmateriale i forhold til kriminalitet blant asylsøkere på mottak. Det finnes dermed forskning som viser at kvaliteten på mottakene er av en slik karakter at asylsøkere har en lav livskvalitet og skårer svært lavt på de fleste levekårsfaktorer (blant annet Lauritsen og Berg, 1999). På bakgrunn av all forskning om sammenhengen mellom levekårsfaktorer og kriminalitet mener SARFI at kvalitetene på asylmottakene er en direkte årsak til problemene som oppstår. Både nasjonale og internasjonale forskningsresultater gjennomført av de fremste samfunnsvitere påviser at levevilkårene har en grunnleggende påvirkning på menneskers adferd og oppførsel, og at det er en klar sammenheng til kriminalitet.

Kanskje det er på tide å se litt nærmere på akkurat de to tilfellene som TV2 brukte som innslag i debatten. Hvorfor er kriminaliteten i Hammerfest så stor? Hvorfor klikket det for 17 åringen i Stor-Elvdal nettopp denne dagen?

SARFI ønsker å fortsette spørsmålsrekka med; Blir enslige mindreåriges særskilte behov fulgt godt nok opp på norske mottak? Blir asylsøkeres psykiske behov fulgt godt nok opp så lenge de befinner seg på mottak? Har man i det hele tatt en god oversikt over tiltak rundt enslige mindreårige eller asylsøkere med store psykiske problemer og hvem som følger de opp? Er ansvarsfordelingen klar når det gjelder asylsøkeres levevilkår klart nok definert? SARFI tror at hadde man sammenlignet nordmenn som levde under samme levekår som asylsøkere, så hadde ikke asylsøkere skåret prosentvis høyere enn nordmenn. Det er en enkel grunn til det; det er ikke bare nasjonal og kulturell bakgrunn som får en til å bli kriminell, men livsvilkår en lever med til daglig over tid!

I den norske debatten er det blitt en klar tendens til at politikere hele tiden må svare for et for stort pengeforbruk for gruppen asylsøkere. SARFI vil understreke nødvendigheten av å bruke nok penger på denne gruppen. Så lenge de befinner seg innenfor norske grenser har Norge ansvaret for disse menneskene, og ingen vil tjene på at en gruppe mennesker i dette landet lever under så mye dårligere vilkår enn andre. I tillegg må vi snart begynne å ta det moralske ansvaret vi har påtatt oss overfor mennesker som i nød – ikke bare forsøke å dytte det fra oss med å bevilge for lite penger – eller i værste fall stenge grensene.

Naturlig nok er det påtalemyndighetenes ansvar å se på skyldspørsmålet i kriminalsaker. Men en grundig gjennomgang av måten samfunnet og politikerne håndterer slike spørsmål er på sin plass. Det er på tide at man begynner å undersøke årsakssammenhengene og dermed fremme helhetlige løsninger.