Bryter UDI loven om rett til innsyn i egne dokumenter?

0Shares
Avatar
Latest posts by direktør Trygve G. Nordby, Utlendingsdirektoratet (UDI) (see all)

Sivilombudsmannen har i brev av 9.oktober kritisert UDI for å ha ulik behandling av innsyn i såkalte 0-dokumenter og for å makulere dokumenter med anonyme tips. 0-dokumenter er en mappe med sensitive opplysninger, f.eks. registreringsskjema, rapport fra asylintervju, anonyme tips og anmeldelser for straffbare forhold. Saken gjelder ikke offentlighetens tilgang til disse dokumentene, men søkerens rett til innsyn i egen sak (partsinnsyn). For noen av disse dokumentene finnes det klare instrukser om innsyn, f.eks. får søkerens advokat automatisk kopi av intervjurapporter. For andre dokumenter er praksis av flere grunner mer uklar. Vi tar kritikken fra Ombudsmannen alvorlig.

I Aftenposten den 21.10. blir det påstått at uklar innsynspraksis kan ha ført til uriktige vedtak i enkelte utlendingssaker. Det finnes ingen holdepunkter for denne påstanden. Opplysninger som er til skade for utlendingen og som vi ønsker å legge vekt på, vil selvfølgelig både bli forelagt utlendingen og hans advokat på forhånd, og dessuten bli gjengitt i vedtaket. Dette følger av forvaltningsloven. I noen tilfeller kan det ha skjedd at vi ikke har informert utlendingen og hans advokat om at det er lagt vekt på opplysninger som er til fordel for utlendingen. Dette henger sammen med at kravet til begrunnelse når søkere får det de ber om, ikke er så strengt som ved avslag.

Hvis det mot formodning skulle være fattet feil vedtak i enkelte saker, vil dette i så fall være til utlendingens fordel, f.eks. fordi man ikke har lagt vekt på anonyme tips om kriminalitet eller falsk forklaring. Dersom vi ikke legger vekt på opplysninger, f.eks. fordi de er avgitt anonymt, har det i noen tilfeller vært praksis å makulere dokumentene – blant annet for å hindre at de blir lagt vekt på, eller at de kommer i gale hender. Dette sier altså Sivilombudsmannen er feil.

En part har ikke krav på innsyn i alle dokumenter. Hovedreglene om partsinnsyn finnes i forvaltningslovens §18 og §19. F.eks. har en søker ikke krav på innsyn i dokumenter som gjelder den interne saksforberedelsen. Dette omfatter blant annet rapporter som er innhentet i søkerens hjemland for å bekrefte hans historie. Her vil hensynet til kildene veie tungt. Parten vil selvfølgelig bli gjort kjent med opplysningene som fremkommer i rapporten, selv om kilden kan holdes skjult.

UDI skal prioritere saker der en utlending er mistenkt for straffbare forhold. Samtidig er det åpenbart at utledningen ikke kan få fullt innsyn i politidokumentene av hensyn til etterforskningen. Det kan således være forskjellige hensyn som taler for og mot innsyn i politidokumenter som ligger blant søknadspapirene.

Utarbeidelse av eventuelle instrukser om partsinnsyn i 0-dokumenter vil derfor involvere både politiet, UDI og Utlendingsnemnda. Vi er også i ferd med å innføre et nytt datasystem for utlendingsforvaltningen som vil medføre økt krav til kontroll med saksopplysninger og regler for innsyn. Nye retningslinjer for dokumentinnsyn må derfor tilfredsstille både forvaltningslovens krav, de krav som blir stilt i forbindelse med konsesjonen for datasystemet og de krav politiet og utledningsforvaltningen stiller ut fra hensynet til en rask, effektiv og korrekt saksbehandling.