Nødvendige innstramminger i asylpolitikken

Bakgrunnen for at regjeringen har strammet inn asylpolitikken er den store tilstrømningen av asylsøkere i perioden 1998-2003, at store ressurser er bundet opp i forbindelse med behandlingen av asylsakene og at om lag 80 prosent av dem som søker asyl her i landet, ikke har behov for vern.

Det skriver Kommunalminister Erna Solberg i et innlegg i Dagbladet.

Hun reagerer på kritikken fra Morten Tjessem, Generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) om regjeringens asylpolitikk.

-For regjeringen er det et stort problem at personer som ikke har behov for beskyttelse, søker asyl i Norge. Det har derfor vært helt nødvendig å iverksette tiltak som kan bidra til å redusere tilstrømningen av asylsøkere uten beskyttelsesgrunnlag, for å verne om asylinstituttet, skriver hun.

-Regjeringens mål er å gi beskyttelse til dem som har et reelt behov for beskyttelse, slik vi er forpliktet til etter internasjonale konvensjoner. Søkere med individuelt behov for vern vil fortsatt få dette i Norge.

-Tjessem er spesielt kritisk til forslaget om å innføre en silingsprosedyre for alle asylsøkere fra 2005. Forslaget går ut på å etablere en ordning for rask gjennomgang og fordeling av asylsøkere i forhold til valg av behandlingsprosedyre. Dette forslaget er nå til utredning i UDI. Vi vil på bakgrunn av UDIs vurderinger, se på om vi skal innføre en slik prosedyre. Det er for øvrig innført en 48-timersprosedyre fra 1. januar i år, hvor formålet er rask saksbehandling av åpenbart grunnløse asylsøknader. Imidlertid er det viktig å være klar over at tanken bak forslaget om en silingsprosedyre er at en asylsøknad vil bli behandlet etter ordinær saksbehandlingsprosedyre, dersom det er noe tvil om søkeren har behov for beskyttelse eller ikke.