Barneombudet ønsker ikke lovforbud mot hijab

0Shares

Dette er Barneombudets syn summert i fem punkter:


  1. Barneombudet mener at barnet har anledning til å nekte å bruke hijab dersom det ønsker det når det har fylt 15 år. Inntil denne alder er det en forhandlingssituasjon mellom foreldre og barn hva de skal ha på seg.


  2. Inntil barnet er 15 år alder har lovgiver gitt foreldre retten til å bestemme religiøs tilhørighet for sine barn. Denne retten må likevel ses i lys av Barnekonvensjonens Art. 14, og av prinsippet i norsk rett om at barnet skal høres og tas med på råd i saker som angår dem selv (Barneloven§31, §33).


  3. Barneombudet mener at et forslag om forbud må komme fordi dette oppleves som et reelt problem, ikke som ledd i en politisk kamp.


  4. Norsk skole har en kristen formålsparagraf, og Barneombudet mener at et forbud mot religiøse symboler i skolen framtvinger en sekularisering av skolen, for å unngå diskriminering av enkeltreligioner.


  5. En viktig del av anti-mobbearbeidet er å bidra til en aksept av “forskjellighet,” ikke å etterlyse “likhet.”




Etter Barneombudets syn, er et slikt forbud ikke mulig av flere grunner. Vi konsentrerer oss i hovedsak om hijab, ettersom det er rundt dette plagget striden har stått:

Et forbud vil antakelig være i strid med Barnekonvensjonen og de internasjonale menneskerettighetene, jfr. Barnekonvensjonens Artikkel 13barnet har rett til ytringsfrihet..” Artikkel 14Barnet har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet……” og Artikkel 2Konvensjonens rettigheter gjelder for alle barn uten forskjellsbehandling, og uten hensyn til barnet og dets foreldres rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse… Staten skal sørge for at ingen diskrimineres.”

I barnelovens §32 og trossamfunnsloven §3 slås det fast at barnet selv kan melde seg inn og ut av foreninger og religiøse organisasjoner når det har fylt 15 år. Etter Barneombudets syn må dette prinsippet om selvråderett ved 15-årsalderen også omfatte vurderinger av hvorvidt man ønsker å bruke hijab eller ikke. Barneombudet mener derfor at barnet har anledning til å nekte å bruke hijab dersom det ønsker det når det har fylt 15 år. Inntil denne alder vil det måtte bli en konkret forhandling mellom foreldre og barn hva de til enhver tid skal ha på seg. Barneombudet har lang erfaring med konflikter mellom foreldre og barn om klesdrakt Vi er imot enhver form for tvang overfor barn, men kan ikke se at et lovforbud av den foreslåtte art vil hjelpe det enkelte barn. Inntil 15 års alder har lovgiver gitt foreldre retten til å bestemme religiøs tilhørighet for sine barn. Denne retten må imidlertid ses i lys av både Barnekonvensjonens Art. 14, og av prisnippet i norsk rett om at barnet skal høres og tas med på råd i saker som angår dem selv (Barneloven§31,§33).


Det argumenteres for at barna selv ikke ønsker å bære plagget, og at de blir bærere av foreldrenes holdninger uten å ville det selv. Barneombudet ønsker ikke å undervurdere dette argumentet. Vi vil gjerne påpeke at hijab etter det Barneombudet erfarer, ikke hittil har blitt tatt opp som et problem i skolen, verken for barna som bærer det, for deres skolekamerater eller for lærere. Forslaget er i våre øyne derfor framsatt som et ledd i en overordnet likestillingskamp, og som en del av politiske synspunkter om integrering av minoritetsbefolkningen. Det er vår oppfatning at et eventuelt forslag om forbud må komme fordi dette oppleves som et reelt problem, ikke som ledd i en politisk kamp. I det flerkulturelle Norge, er det viktig å ta inn over seg at man også som barn kan ha andre prioriteringer, andre verdier og føle tilhørighet i andre symboler enn de som majoritetsbefolkningen står for.

Norsk skole har en kristen formålsparagraf, og Barneombudet er av den oppfatning at et forbud mot religiøse symboler i skolen vil måtte framtvinge en total sekularisering av skolen for ikke å virke diskriminerende overfor enkeltreligioner. Vi tror at et lovforbud kan sette barna i en umulig posisjon mellom foreldre og skolen, der barna risikerer å bli utvist om de bruker hijab. Vi er også bekymret for at dette vil drive spesielt muslimske jenter over i private religiøse skoler, noe vi ser som negativt for utviklingen av det flerkulturelle Norge.

Det argumenteres for at et forbud mot religiøse symboler i skolen, med spesiell vekt på hijab, vil redusere mobbing av de som bærer plagget. Barneombudet ønsker å snu dette argumentet, og heller fokusere på aktivt anti-mobbearbeid i skolen, slik at alle barn, uansett religion, utseende, synspunkter eller evner skal kunne føle seg trygge og aksepterte på skolen. En viktig del av anti-mobbearbeidet er å bidra til en aksept av “forskjellighet,” ikke å etterlyse “likhet.”

Noen hevder at hijab er et politisk symbol, som står for et radikalt islam som man ikke ønsker skal få rot i Norge. Debatten har vist at hijab har en individuell betydning for den som bærer plagget. Det kan være politisk, det kan være religiøst og det kan være mote. Så lenge plagget har så mange ulike funksjoner, vil et forbud ramme et stort antall jenter som ikke ønsker å uttrykke politisk islam, men som ser hijab som en naturlig del av det å være en muslimsk jente.

Barneombudet er imidlertid lydhøre for innspill fra unge jenter eller representanter for disse som vil gi oss tilbakemelding på om hijab oppfattes som tyngende for dem, og vi er rede til å revurdere vårt standpunkt dersom vi ser at bruken av hijab er et reelt problem for unge muslimske jenter.

Barneombudet er i sum negative til et lovforbud. Vi understreker imidlertid at vi er imot enhver form for tvang overfor barn, og at vi derfor er motstandere av at barn i grunnskolealder pålegges å bruke hijab av sine foreldre. Vi mener det må føres en kamp mot alle former for religiøse symboler som blir tvunget på barn, men at vi alle er tjent med at kampen føres gjennom dialog med foreldre, menigheter og talspersoner, ikke gjennom lovforbud.