- Et skråblikk på det nordiske integrasjonsfeltet i dag - 08.04.2005
- EØS-utvidelsen nye muligheter for alle - 08.05.2004
Norge har gjennom EØS-avtalen bidratt til å gjøre de nye medlemslandene bedre forberedt på et EU-medlemskap. Utvidelsesavtalen betyr at vi mer enn noensinne vil bidra økonomisk til utvikling i disse landene. Om noen år tror jeg de store levekårsforskjellene, som i dag skaper en viss engstelse i Norge og andre land, vil være betydelig redusert.
Utvidelsen av EU og EØS betyr ikke at ressurser bare flyter en vei. Gjennom åpningen for fri bevegelighet av arbeidskraft får vi bedre muligheter til å tiltrekke oss kompetente og innsatsvillige arbeidstakere som finnes i de nye EU-landene. Den offentlige debatten de siste månedene har i alt for stor grad dreid seg om problematiske sider ved utvidelsen. Det har bidratt til å svartmale situasjonen, overskygge positive sider og dempe optimismen.
Jeg håper ikke dette kommer til å prege hvordan vi møter innvandrere fra disse landene. For vi trenger dem allerede i dag, og enda mer på sikt, både i næringslivet og i omsorgssektoren. Det skyldes særlig de store utfordringene som en voksende andel eldre i befolkningen innebærer. Liknende endringsprosesser foregår i hele Europa, også i øst. Om noen år kan det derfor bli hard konkurranse om arbeidskraft. Da er det synd om vi har forspilt våre sjanser til å kunne konkurrere om å få de dyktigste hit.
Dette er noe av bakgrunnen for at samarbeidsregjeringen, i likhet med Stoltenberg-regjeringen, i utgangspunktet ikke ønsket overgangsregler for arbeidstakere. Hensikten var blant annet å signalisere en aktiv og åpen holdning til utvidelsen. Imidlertid erklærte de aller fleste andre EU-/EØS-land etter hvert at de ville innføre slike regler.
Dessuten ble det klarere at det kan bli et utilsiktet press på en del velferdsordninger, hvis vi ikke kan sikre at de som kommer hit, får et arbeid som gjør det mulig å forsørge seg selv og familien. Vi foreslo derfor vilkår om fulltidsarbeid og lønn etter norske forhold for å få oppholdstillatelse som arbeidstaker. Det har et bredt flertall i Stortinget sluttet seg til.
Det må understrekes at det fra 1.mai blir langt enklere for arbeidstakere fra de nye medlemslandene å komme hit og finne arbeid på lovlig måte. Det stilles ikke lenger vilkår om type arbeid eller utdanning, annet enn det arbeidsgiver krever. Det er regjeringens håp og ønske at norske arbeidsgivere, også privatpersoner som for eksempel skal ha utført vedlikeholdsarbeid, benytter muligheten til å male gjerdet «hvitt», ikke «svart». Reglene er enkle, og utlendingsmyndighetene, vanligvis politiet, skal gjøre sitt for å sikre en rask behandling av søknader, dersom nødvendig dokumentasjon legges fram.
Bortsett fra overgangsreglene om oppholdstillatelse for arbeidstakere fra de nye medlemslandene, gjelder samme rettigheter og plikter for dem som for andre EØS-borgere og for arbeidstakere generelt. Det kan dreie seg om skatt, moms, ulike velferdsytelser, sikkerhet på arbeidsplassen, ferie, osv.
EØS-utvidelsen innebærer utvilsomt en del utfordringer, blant annet knyttet til faren for press på lønns- og arbeidsvilkår når bedrifter fra nye EU-land får kortvarige tjenesteoppdrag og bringer med seg egne arbeidstakere hit. Lov om allmenngjøring av tariffavtaler er imidlertid et sterkt virkemiddel som vi først nå er i ferd med å få erfaring med. Vi kommer til å følge opp denne problematikken i samråd med partene i arbeidslivet, og vil løpende vurdere behovet for generelle tiltak på bakgrunn av utviklingen etter utvidelsen. Det samme gjelder i forhold til velferdsordningene.
Utfordringer må møtes med en positiv grunnholdning til de nye mulighetene for kontakt og utvikling som EU-/EØS-utvidelsen gir oss i Europa. Det gjelder både i land som lenge har vært med i EU, i nye medlemsland og i land som forhåpentligvis blir medlemmer i overskuelig framtid.
