Diskriminering på flyplassen: Skal vi tåle å bli mistenkeliggjort?

0Shares

I lys av hva som skjedde i USA 11. september 2001 har mye blitt komplisert og annerledes. Livene våre har på mange måter blitt snudd på hode. Jeg tenker særlig på alle som opplevde det som skjedde på nært hold. Jeg tenker også på den afghaniske befolkningen som lider under bombene som egentlig er beregnet på den usynlige fienden. Men jeg tenker mest på alle muslimer og mørkhudede i vesten. Disse har tydeligvis fått atskillige mer utfordrende hverdag.

Barn som blir mobbet på skolen. Naboer som ser på deg med blikk som er beskrivende nok for hva de tenker. Moskeer som steinkastes og ødelegges. Mennesker som trakkeseeres rett og slett fordi de ligner på de såkalte terroristene. Personer som mistenkes for å bistå terroristgrupper med økonomihjelp.

For ordensskyld vil jeg påpeke at jeg synes det som skjedde var forferdelig og umenneskelig. Det kan på ingen vis rettferdiggjøres. Jeg kunne friste meg å si at det som skjedde i USA ga næring til selvkritikk i hvordan vi former verdensutviklingen ut fra vestlig perspektiv. Mange mener jo allerede at dette er et av konsekvensene av tragedien, at vi har begynt å tenke på omverden.

I perioden 20-23 oktober deltok undertegnede i en ungdomskonferanse om toleranse og demokrati i Berlin. Det var cirka 30 forskjellige nasjoner og over 100 ungdommer som deltok i konferansen som var støttet av blant annet den Europeiske Kommisjonen og den tyske regjeringen.

Da jeg kom til sikkerhetskontrollen på flyplassen i Tyskland var jeg og en gutt som også er mørkhudet de eneste som ble stoppet og kontrollert. Det samme skjedde under min ankomst til Gardermoen. Dette var på en måte morsom og samtidig en trist opplevelse. Faktum var at vi gikk sammen med våre etniske norske venner som glatt spaserte forbi. La meg spørre; Handler dette om sikkerhet? Hvis det handlet om sikkerhet hvorfor var ikke alle sjekket? Jeg skjønner ikke logikken. Hva var kriteriene for at jeg ble stoppet? Hudfargen? Jeg kan forstå at hvis alle sjekkes vil det skape praktiske problemer. Jeg kan begripe hvis myndigheter og flyselskaper sier at det handler om tid og penger, men å si at det handler om sikkerhet, det synes jeg virker simpelt.

Flere vil kanskje kunne argumentere rasjonelt for at dette må tåles. Dette er prisen vi må betale for vår trygghet, vil mange kunne hevde. Men må vi virkelig tolerere dette i et samfunn basert på demokratiske verdier? Bør ikke slike uskrevne praksiser vike for menneskeverdet?

Jeg bare spør.