Hoppende feiltagelser

0Shares
Avatar
Latest posts by AV Martin Smith-Gahrsen, informasjonsmedarbeider i Levende Ord Bibelsenter (see all)

I sitt debattinnlegg ”Imamens råd” (Utrop 04.12.05) fordømmer Iffet Z. Qureshi imam Ikram Jalanis råd om hvordan en mann kan undertrykke sin utro kone. Men Qureshis fordømmelse slutter ikke der. Hun mener de samme holdninger er å finne i utbredte deler av det norske samfunnet. Som eksempel på disse nedverdigende holdningene nevner Qureshi Enevald Flåtens uttalelser i sin bok ”En familie etter Guds hjerte”. Qureshi siterer her avisoverskriftenes gjengivelse av Flåtens budskap om at ”en kvinne skal respektere sin mann, være sin manns hjelper, og passe munnen sin.”

Qureshi har i sin artikkel gjort et grundig forarbeid ved å innhente informasjon fra både straffeloven, Familievoldsenheten og Krisesenteret for å underbygge sine påstander. Hun burde gjort det samme i forhold til Enevald Flåtens uttalelser. I sin bok skriver Flåten om hvordan en god familie kan fungere, og han setter fokus på mannens styrker og svakheter likeså vel som kvinnens. Mannens oppgave er å elske sin kone, og han kan få frem dronningen i henne: ”Der det fins en trygg mann som tar ansvar i sitt hjem, og som elsker og ærer sin kone, der blir kona løftet opp som en dronning i hjemmet.” Flåten peker på at mannens svakheter kan være uansvarlighet, irritasjon og utålmodighet. På samme måte har kvinnen sine sterke og svake sider: ”Det er ingen som kvinnen! Ingen kan vise og forløse omsorg som henne. Ingen kan med enkle midler skape en slik atmosfære i hjemmet som henne.” Flåten skriver også at kvinnen ved sine ord kan løfte fram tryggheten og identiteten hos en mann, eller hun kan bryte den ned ved anklage eller kritikk. Ved å være bevisst sine styrker og svakheter, kan mann og kvinne sammen bidra til å skape et harmonisk hjem.

Å sammenligne imamens uttalelser med Enevald Flåtens bok er derfor et grovt overtramp, og Qureshi burde lese Enevald Flåtens bok før hun uttaler seg på hans vegne. Hun blir ellers et offer for sin egen kritikk av politikeres nesefall for dårlig journalistikk: ”Hver gang norske medier kommer med negative historier om etniske minoriteter, springer og hopper politikerne gjennom sirkusmanesjen. Man kan spørre seg hvorfor de hopper hver gang. Hvorfor lar politikerne seg så lett lure av en industri som setter profitt først før sannheten? Kan det være fordi overskriftene opprettholder deres forutinntatte negative forestillinger om de andre?”