Erfaren lærer i Iran, drosjesjåfør i Norge

Iranske Ali Naseri er universitetsutdannet lærer med lang erfaring. Etter 17 år i Norge jobber han fremdeles som drosjesjåfør. Mye kompetanse Norge trenger, går tapt, viser tall fra SSB.

Ifjor gikk høyrepolitiker Mubashar Kapur ut og foreslo at innvandrere som ikke fikk godkjent utdanningen sin fra hjemlandet skulle få muligheten til et praksisår for å få vise sin kompetanse.

– Vi må godkjenne folks utdanning selv om den er fra et u-land. I dag får mange ikke sjansen til å vise hva de kan, og vi utnytter ikke de ressursene vi har, sa Kapur til Dagsavisen den gang

Lite har skjedd siden da. Fortsatt sliter minoriteter med å komme seg ut i arbeidslivet. Statisktisk Sentralbyrå (SSB) la i forrige uke frem rapporten “Riktig yrke etter utdanning?” som viste at dobbelt så mange innvandrere ikke får jobber de er kvalifisert til, som den utdannede befolkningen som helhet.

Kjører drosje

Iranske Ali Naseri kom som flyktning til Norge for 17 år siden. Han har fire års universitetsutdannelse og lang erfaring som naturfaglærer på videregående skole fra hjemlandet. I Norge fikk han beskjed om at han måtte ta både videregående og universitetsutdannelsen om igjen, om han ville jobbe som lærer her.

– Jeg begynte på voksenopplæring, men det ville ta altfor mange år å utdanne seg helt på nytt, sier Naseri. Da han fikk tilbud om et sjåførkurs på arbeidskontoret ble det drosje i stedet.

Ingeniør jobber på lager

53 år gamle Jamal Yanes kjenner seg igjen i Naseris historie. Han er utdannet landbruksingeniør i fra Syria og har bodd i Norge i seks år.

– Vi fikk raskt hjelp gjennom NAV til å søke jobb da vi kom til Norge, sier han til Utrop.

I dag jobber Yanes som lagermedarbeider. – Jeg er 53 år og orker ikke å gå tilbake til skolebenken. I min alder er det å bruke fire år på å få godkjent kompetansen alt for lang tid. Jeg er avhengig av en fast inntekt. Jeg jobber på et lager og er takknemlig for å ha fått en fast jobb i det hele tatt. Nå slipper jeg å gå på sosialen, sier Yanes, delvis fornøyd.

Han syns likevel det er trist å ikke kunne bidra med sin kunnskap og kompetanse. Yanes tror at problemet med å få seg en fast jobb ikke bare gjelder han selv.

– Jeg tror at det er mange voksne innvandrer som sliter på arbeidsmarkedet. Man skal først tilpasse seg det ukjente samfunnet, og så skal man lære seg språket. Det i seg selv er veldig vanskelig for de som kommer i voksen alder, sier han.

– Det å få seg en fast jobb her i Norge har vært en stor utfordring og en smertefull prosess, legger han til.

Fornøyd økonom

Samanthy Sivagurunathan kom til Norge i 1999 som asylsøker fra Sri Lanka. Hun har bodd her i snart ti år og jobber i dag som kantineansvarlig.

– Jeg er utdannet bedriftsøkonom fra Sri Lanka. Her i Norge tok jeg 250 timer norskkurs, og fikk umiddelbart jobb. Så jeg har egentlig ikke brydd meg med å søke om godkjenning av utdanning sier, Samanthy Sivagurunathan

Hun er kantineansvarlig for to kantiner, samt kantinemedarbeider i en tredje. Hun trives godt som leder og godt fornøyd med arbeidssituasjonen. – Utdanningen i hjemlandet er mye mer krevende enn utdanningen i Norge, hevder hun. Som eksempel nevner hun under utdannelsen ikke brukte kalkulator i det hele tatt.

– Men i Norge bruker til og med ungomsskoleelever kalkulator. Norske myndigheter må i større grad se på hva slags pensum personer fra andre land har tatt eksamen i. Da vil de se at det er mye høyere nivå enn i Norge, mener Sivagurunathan. Hun mener hun er mer enn godt kvalifisert innen bedriftsøkonomi, og derfor burde det være enkelt å få godkjent utdannelsen.

– Mitt inntrykk er at det er lett å få godkjent utenlandsk utdannelse i Norge, men mange jeg kjenner har ikke gjort dette og velger å jobbe innen renhold eller passe barn. Jeg mener det ikke er noe galt med systemet, men det er de gale valgene mange innvandrere gjør som fører til at de ikke får jobb innen sitt fagområde, sier hun. Hun har forståelse for at utdanningen i hjemlandet kan være bygget forskjellig og derfor kan trenge ekstra kurs i Norge for å få det godkjent.

Dårlig integrering

Ifjor uttalte byrådsleder Erling Lae i Oslo (H), til dagbladet.no at innvandrerandelen i Oslo fint kan øke fra dagens 23 prosent til 40, fordi integreringen er så vellykket. Partifelle Kapur mente derimot at manglende godkjenning av innvandreres utdanning er et eksempel på at integreringen har feilet.

– Integreringen fungerer ikke hundre prosent. Det skyldes at mange innvandrere ikke får brukt kompetansen sin, dermed får de dårligere levekår, og de føler seg heller ikke velkomne, sa Kapur.

Bystyrekandidat Mazyar Keshvari (FrP) var enig i at man bør se nærmere på ordningen med praktikantstillinger. Han mente det burde vært enklere å få godkjent utdanninger fra andre land når man kommer til Norge. – Jeg kan ikke forstå at vi i Norge skal ha så høye tanker om egen utdanning når man ser at den er en av de dårligste i OECD-landene, sa han.

Saera Khan (Ap) syntes derimot ikke noe om forslaget, men erkjente også problemene med godkjenning. – Man må sørge for at utenlandsk utdanning blir godkjent på lik linje med norsk utdanning. Hvorfor skal dyktige og kompetente personer jobbe på et lavere nivå?

Fra EØS – fikk jobb på ti måneder

Ikke alle sliter med å komme seg ut på arbeidsmarkedet. For arbeidstakere fra EØS-land er det meste tilrettelagt. Engelsk-tamilske Vanjana Ravindan (29) er lege og fikk jobb etter første intervju.

Av Sabrina Farell

Vanaja Ravindran (29) tok medisinutdannelsen ved et universitet i Irland. Hun kom til Norge for snart et år siden, og fikk seg jobb allerede etter sju måneder.

– Jeg begynte på et norskkurs og ventet med å søke på jobber til det var ferdig. Da sendte jeg ut åtte søknader før jeg ble innkalt til mitt første intervju. Den jobben fikk jeg med en gang, sier Ravindran. Hun syns prosessen med å sende ut søknader gikk lettere enn forventet, og tror selv det har en sammenheng med at hun er en EØS-borger.

– Jeg tror at det hjalp på søknaden min at jeg var medlem av et EØS-land. Jeg traff en på norskkurset som enda ikke har fått seg jobb. Han venter fortsatt på å få godkjent papirene sine ved univeristetet i Norge fordi han kommer i fra Pakistan, sier hun. Ravindran forteller at rutinene er helt anerledes for folk som kommer i fra land som ikke er medlem av EØS. De må ta internasjonale fagkurs for å få godkjent kompetansen sin, før de kan praktisere den i Norge. I noen tilfeller kan dette ta opp til flere år.

– Systemet fungerer

Ravindran praktiserer sin kompetanse ved et fastlegekontor på Grorud. Hun sier seg vel fornøyd med sin stilling tiltross for at det kun er en vikariat med en varighet på et år.
– Jeg syns det er fint å jobbe på her på Grorud. Jeg trives veldig godt med mine kollegaer. De hjelper meg der språket svikter og stepper inn der det trengs. Hun syns det norske helsesystemet fungerer bra, men sier en del ting er uvant.

– Rutinene er litt annerledes her i Norge enn i England. Jeg syns det er litt merkelig å ta penger direkte fra pasientene etter en konsultasjon. Men stort sett syns jeg helsesystemet er langt bedre enn hva vi har i England. Her er det kortere ventetid og mindre køer, sier hun.

Om arbeidstakere fra EØS

EØS-avtalen

EØS-avtalen innebærer at Norge deltar på lik linje med alle EU-medlemmene i det indre marked. Dermed underordner vi oss EUs regler om konkurranse og de fire friheter: fri utveksling av varer, tjenester, personer og kapital.

Rekruttering fra EØS

Gjennom NAV rekrutteres EU og EØS-borgere inn i arbeidslivet. Det er etablert et jobbsenter for EØS-borgere på Tøyensenteret i Oslo.

Statsborgere fra EØS-land trenger ikke arbeidstillatelse for å arbeide i Norge.

Arbeidstakere fra andre EØS-land skal ansettes på samme vilkår som norske arbeidstakere både når det gjelder lønn, oppsigelse, likestilling, arbeidervern og tiltak for å verne om sikkerhet på arbeidsplassen. EØS-statsborgere har også samme rett til å organisere seg som norske arbeidstakere har.

NAV EURES, som har ansvaret for rekruttering fra EU har utgitt brosjyrer rettet mot arbeidsgivere som vil rekruttere fra Europa og arbeidssøkere som vil jobbe i Europa og i Norge. Brosjyren ”Søke jobb i Europa?” er for tiden til revidering. EURES har også laget en DVD Moving to Norway – Know before you go? DVD og brosjyren Leve og arbeide i Norge finnes på norsk,engelsk,tysk og polsk. EURES Nytt er en informasjonsavis som utgis fire ganger i året.