– Noen barn har andre grenser for sin privatsfære enn det kanskje du og jeg har, sier Fylkesmannen i en kommentar til det omstridte "klemmeforbudet".
Foto: Jenna Jacobs

Klemmesaken: – Ikke forbudt å vise omsorg

– Representanten for de mindreårige asylsøkerne skal være en juridisk stedfortreder i foreldrenes fravær. Slik svarer Fylkesmannen i Oslo og Akershus på kritikken av det omstridte «klemmeforbudet».

Publisert: 02.10.2018 13:05
Av Eva Holte

Fylkesmannen i Oslo og Akershus sendte nylig ut til høring en veileder om hvordan asylbarnas representanter skal opptre. Utkastet sjokkerte Vergeforeningen, en forening for dem som representerer de enslige mindreårige asylsøkerne og flyktningene.

Ikke gi klem, ikke holde hånden
– Det er helt umenneskelig å skulle kreve at vi ikke skal oppføre oss som mennesker for ikke å skape en forventning om at vi er der for dem, sier Vergeforeningens leder Hilde Krogh, til Klassekampen.

Ifølge samme avis skal representantene for de mindreårige enslige asylsøkerne ikke lenger ha lov til å gi barna klemmer, holde dem i hånden eller høre deres historie. Representantene skal også forbys å ta barna med ut av mottak på kafé, følge dem på møter med myndighetene og å være tilgjengelig på sosiale medier.

– Dersom vi skal ivareta våre oppgaver, som er å sørge for at den enslige mindreårige asylsøkerens rettssikkerhet blir overholdt, og at omsorgsbehovet blir dekket, må vi ha en tillitsrelasjon, være til stede og høre den mindreårige, raser Krogh.

-Bufetat og UDI skal gi omsorgen 
I en kommentar til Utrop svarer seniorrådgiver Mona Choon Rasmussen ved Fylkesmannens kontor at de aldri har ment at det skal pålegges et forbud mot å vise omsorg:

– Regelverket er imidlertid slik at en representant eller verge skal påse at barnet får tilfredsstillende daglig omsorg. Normalt vil dette være Bufetat for barn under 15 år og UDI for barn over denne alderen, heter det i brevet fra Fylkesmannen som understreker at de heller aldri har ment at en verge ikke skal lytte til barnets historie eller det barnet ønsker å fortelle. 

– Dette er et krav etter loven og følger for øvrig også av Grunnloven og våre forpliktelser etter Barnekonvensjonen.

Juridisk stedfortreder
Fylkesmannen sier videre at det viktig for vergen å gi barnet forutsigbarhet ved å forklare hva representantenes og vergenes rolle og oppgave er: «det vil si å være en juridisk stedfortreder i foreldrenes fravær». Mens barnet er asylsøker får det oppnevnt en representant. Idet barnet får opphold, skifter den mindreårige status fra asylsøker til flyktning og får oppnevnt en verge. Både representanten og vergen skal sørge for at barnet får de rettigheter og den oppfølgingen de har behov for og rett til. Dette innebærer ikke ansvar for å gi barnet omsorg i form av for eksempel mat, klær og husly.

-Ikke alltid greit å gi klem
– Barnets representant eller verge må ha et bevisst og reflektert forhold til hvem han eller hun representerer, dette er individuelt fra barn til barn. Noen barn, også voksne, har for eksempel andre grenser for sin privatsfære enn det kanskje du og jeg har. Kultur kan ha noe å si for om det er greit å gi en klem eller ha annen fysisk kontakt med det annet kjønn. Det er stor forskjell på å vise omsorg for et barn som bryter sammen, for eksempel  stryke barnet på ryggen, nikke bekreftende eller gi dem en klem når de ved sitt kroppsspråk gir uttrykk for at det er greit. Det er noe helt annet å åpne for jevnlig fysisk kontakt på eget initiativ i rollen som tillitsperson eller juridisk stedfortreder, heter det i brevet fra Fylkesmannen.

Savner Barnekonvensjonen
- Vi anbefaler Fylkesmannen å legge vekt på innvendingene fra Vergeforeningen, ifølge fagsjef ved Barneombudet Camilla Kayed. Ombudet understreker at de ikke ikke har direkte befatning med asylprosessen og derfor ikke kan uttale seg om hvorvidt veilederen vil gjøre representantene i stand til å utføre sine oppgaver på en god måte.  

– Vi har imidlertid merket oss at Vergeforeningen har kommet med en rekke kommentarer som vi anbefaler Fylkesmannen å legge vekt på i det videre arbeidet. Camilla Kayed sier videre at Barneombudet savner klarere referanser til FNs barnekonvensjon.

– Retten til å si sin mening og bli hørt som følger av Barnekonvensjonens artikkel 12 og prinsippet om barnets beste i artikkel 3, vil være helt sentrale å ha kjennskap til både i forbindelse med politiregistrering, asylintervju og ved besøk på mottak eller omsorgssenter, heter det fra Barneombudets kontor.

 


Fra https://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/33849
Alt innhold er opprettshavelig beskyttet. Eminol.com og Utrop.no © utrop@utrop.no