Sosiø-oknomisk status, botid i Norge og foreldrenes utdanningsnivå kan forklare mye, men ikke alt, om årsaken til karakterforskjeller mellom majoritets- og minoritetselever på videregående skole, og innbyrdes blant sistnevnte, sier NOVA-forsker Anders Bakken (illustrasjonsbilde).
Foto: Flickr

– Sosiøkonomisk bakgrunn kan forklare mye, men ikke alt

NOVA-forsker Anders Bakken har kartlagt trivsel og utdanningsdriv blant minoritetselever på videregående skoler i Norge.

Publisert: 16.10.2018 06:33
Av Claudio Castello

Sammen med forsker Christer Hyggen har han prøvd å forstå karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn. 

Et av funnene begge har gjort som er de store forskjellene i karakter og skoletrivsel mellom ulike innvandrergrupper, og at utdanningsdriv er viktigere som push-faktor for høyere utdanning enn sosiøokonomisk eller etnisk bakgrunn.

I rapporten har man studert de 20 største innvandrergruppene i videregående opplæring. Datamaterialet er basert på ungdataundersøkelser gjennomført i videregående opplæring i 2015–2017. Det omfatter selvrapporterte opplysninger fra rundt 68 000 elever fra omlag 250 videre-gående skoler over hele landet.

– Tidligere forskning viser at noen grupper har bedre resultater enn andre, blant annet bakgrunn av botid som årsaksfaktor, sier han til Utrop.

Utdanningsdriv viktig
Ting som familiens sosio-økonomiske status, botid i Norge og foreldrenes utdanningsnivå kan forklare mye, men ikke alt, forklarer Bakken.

– I undersøkelsen har vi måttet spørre om foreldre- og familiesituasjon fordi de unge informantene våre i videregående skolealder ikke har "egen" sosial status. Vi har blant annet sett på indikatorer på familiens sosioøkono­miske status, slik som foreldrenes utdanningsnivå, hvor mange bøker som finnes hjemme, om eleven har tilgang til eget soverom, antall biler og datamaskiner / nettbrett i familien og om familien drar på feriereiser. 

– Har foreldrenes eventuelle manglende utdanning noe å si?

– Vi ser at noen av de unge fra minoritetsgrupper rapporterer om sterke forventninger fra foreldre, et såkalt utdanningsdriv. Enkelte innvandrerungdommer gjør flere lekser enn andre innvandrerungdommer og ungdommer med majoritetsbakgrunn. Skoletrivsel og landbakgrunn kan ikke forklare alle forskjellene.  I mange tilfeller kan lav sosio-økonomisk status og kort botid kompenseres med sterk utdanningsdriv.

Hva sier tallene?

Anders Bakken og Christer Hyggen:
Trivsel og utdanningsdriv blant minoritetselever i videregående. Hvordan forstå karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn?
NOVA Rapport 1/2018


Fra https://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/33863
Alt innhold er opprettshavelig beskyttet. Eminol.com og Utrop.no © utrop@utrop.no