Hvile, moro og opplading hører ferien til, uansett hvem du er, skriver lederskribenten.
Foto: Unsplash/Ethan Robertson

Hjemlandsferie eller Granka?

For mange innvandrere er ferie noe helt annet enn grisefest på Gran Canaria, mildt sagt. Samtidig begynner også etniske nordmenn begynner å få sansen for "hjemlandsferie".

Publisert: 11.07.2019 05:39
Av Claudio Castello, journalist i Utrop

Sommeren 2018 ble det avdekket at syriske asylsøkere i Danmark og Sverige drar til hjemlandet på sommerferie, kunne Aftenposten skrive nylig.

Et reiseselskap annonserte turpakker fra Sverige og Danmark til Libanon med videre bussforbindelse til flere byer i det borgerkrigsherjede Syria. Etter at direkteruten fra Malmø ble en suksess, åpnet selskapet Nakhal i Beirut også for flyreiser fra Billund i Danmark.

Et tilbud til alle syrere som har kommet til Europa, kunne selskapet reklamere med. Også kunder med norsk pass forventes å ha benyttet seg av tilbudet.

Hjemferie i usikkerhet?

Hjemferier til såkalte krigsland skaper kontroverser, fordi det er en vedtatt sannhet at flyktninger og asylsøkere ikke vil reise tilbake til det stedet de flyktet fra. Er det likevel ikke så utrygt? Hvorfor reiser man tilbake på ferie til det samme stedet? 

Aftenposten kunne i en liknende artikkel også vise til at hver fjerde flyktning fra Somalia har reist tilbake til opprinnelseslandet. Også personer fra Irak, Eritrea og Afghanistan reiser hyppig tilbake til noen av verdens mest utsatte områder.

Hjemlengsel og en følelse av forpliktelse overfor slekt og storfamilie oppgis som hovedårsaker. Her er det også viktig å nevne at det er snakk om folk med fast opphold i Norge, som kan dra hvor de vil, også det tidligere hjemlandet.

Ferieskille

Sommeren 2010 skrev Utrop en reportasje som viser til ferieskillet mellom majoritets- og minoritetsnordmenn i Norge. Førstnevnte velger charterferie til Syden, mens sistnevnte reiser til "hjemlandet" for å besøke venner og slektninger. 

Hjemlengsel og ulike forpliktelser gjør sitt til at trenden mest sannsynligvis vil holde seg blant enkelte innvandrermiljøer i Norge, og særlig også blant store innvandrergrupper fra land som ikke er i en konfliktsituasjon (f. eks tyrkere, marokkanere og pakistanere).

I mellomtiden har mye annet skjedd på reisefronten. Økende miljøbevissthet, uttrykt gjennom den såkalte "flyskammen" har gjort sitt til at den tradisjonelle helnorkse charterferien og grisefesten i Syden har sett sine bedre dager. Ekstraskatter i form av miljøavgift på flyturer har gjort sitt inntog, enten du skal til Kreta eller Kirkuk.

Ladetid for alle

Bildet er egentlig ikke så svart-hvitt når det kommer til stykket. Majoritetsnordmenn gjenoppdager i større grad sitt nærmeste ferieland. Norge er ikke bare blitt mer populært hos utlendinger som skal ta Hurtigruten eller se midnattssolen i Nordkapp. Hos de med innvandrerbakgrunn er det flere blant de yngre som reiser til andre destinasjoner enn hjemlandet. 

Fellesnevneren er at alle vil ha ferie, uansett bakgrunn og uavhengig av hudfarge. Hvile, moro og opplading.

For oss som bor her i nord, i et av verdens kaldeste land, er det om å gjøre å lade batteriene foran en lang høst og vinter. Rent menneskelige behov.

Og til deg som sitter under en stekende sol i Mogadishu, eller kjenner på den kjølige tåken i Lofoten, nyter en drink i asfaltjungelen New York eller nyter en all-inclusive på Kypros: God ferie!


Fra https://www.utrop.no/Plenum/Kommentar/35447
Alt innhold er opprettshavelig beskyttet. Eminol.com og Utrop.no © utrop@utrop.no