Ville utslette romanifolket
- Jeg ble tvunget til abort. Jeg var 19 år gammel og var fem måneder på vei i svangerskapet. Når jeg gikk til svangerskapskontroll, bestemte en overlege på sykehuset at jeg skulle ta abort. Fire personer holdt meg, og barnet mitt ble født døende. Jeg spurte om det ble jente eller gutt. Jeg fikk ikke se det, men de svarte at det trolig ble en gutt. Dette såret på hjertet har jeg fortsatt. Jeg vil aldri glemme det, gråter Marija (42).
Publisert: 04.04.2006 14:33
Av Natalia Andersson

Marija ble født i Norge, og tilhører minoritetsgruppen ”romani”. Hun er sigøyner. Etter at hennes mor døde, bodde hun på et barnehjem i Sarpsborg. Da Marija fylte 16 år, flyttet hun og reiste verden rundt. Hun var i Sverige, Norge og Gran Canaria. Marija hadde ingen plass å bo. I Norge fikk ikke sigøynere lov til å samle seg eller bo i telt. Marija måtte sove på benker i parken, på gulvet, eller på sofaer. Det eneste Marija eide var to plastposer med klær. Hun ble ivaretatt av gamle sigøynere som gav nok mat så hun ikke sultet.

- Samholdt i romanimiljøet er veldig viktig. Romanifolket hjelper hverandre og tar vare på hverandre, sier Marija.

–Romanifolket hadde ingen grunnleggende rettighetter i Norge. Sigøynere likte å reise rundt og se verden ,men vi ble fullstendig misforstådt av nordmenn, forteller Marija.

Tvunget til
tvangsutført abort
Etter å ha bodd på Gran Canaria en stund, flyttet Marija tilbake til Norge. Hun var gravid og bare 19 år gammel. Hun hadde ingen plass å bo og henvendte seg derfor til sitt tidligere barnehjem i Sarpsborg. Der fikk hun bare lov til å der bare en natt. Da henvendte hun seg til sosialkontoret og ba om hjelp. Sosialkontoret ba henne skrive under på at hun skulle adoptere bort barnet sitt rett etter fødselen, for at hun skulle kunne få et sted å bo.

-Jeg fikk ikke mulighet til å beholde barnet mitt. Jeg ble tvunget til abort, og aborten ble tvangsutført, sier hun. Marija fikk tre egne barn etterpå. Den eldste datteren vokste oppphos henne, og sønnen bodde på et norsk barnehjem fra han var 7-år. Flere år av sitt voksenliv brukte Marija for å hjelpe hjemløse personer i Norge. Hun var ansvarlig for Norsk misjon blant hjemmeløse, dette ble nedlagt etter hvert.

Romanifolket stemplet som kriminelle
Gabriel Werner Johansen er leder for Romani-og romanesfolkets landforbund, kommer fra Kopervik, og har vokst opp i Stavanger. Fra han var åtte år til han var 11 år var han plassert på flere internatskoler og barnehjem. Fra 11 års alderen bodde han på barnehjemmet på Lindøy, hvor han ble opplært til å stjele. 15 år gammel var han landets yngste som har blitt straffet med fengsel. Romanifolket ble stemplet som kriminelle i datidens samfunnet.
– Denne stigmatiseringen skjer fortsatt i dag, det er fortsatt mange som mener at alle sigøynere stjeler og er kriminelle, sier Johansen.

Hemmelig sterilisert uten å få vite om dette
Under et opphold på Ullevål sykehus i 1966, ble han sterilisert uten at han fikk vite det.
- Etter en rutineskjekk hos legen ble jeg innkalt til Ullevål sykehus fordi jeg skulle opereres for brokk. Arret etterpå viser at jeg ble skåret opp på begge sider av underlivet. Siden den gang har jeg i flere år hadde seksuell kontakt med forskjellige kvinner uten at det ble noen barn, forteller han.

I voksen alder brukte Gabriel Werner Johansen mye tid på å hjelpe hjemløse personer. Han fortsetter i dag sitt arbeid for hjemløse og er veldig opptatt av menneskerettigheter. Særlig personer med minoritetsbakgrunn ligger Johansens hjerte nær.

Romani og taterne er forskjellige folk
- Jeg vet ikke bakgrunn til at nordmenn kaller oss taterne. Vi er sigøynere, eller romanifolk. Taterne har heller ikke noe særpreg over seg som tilsier at dem har mange gener i seg som tilsier at dem er eller har noe særlig tilknytning til Romanifolket. Taterne og sigøynere kan ikke sammenliknes en gang. De fleste taterne levde av Fattigkassen. Så de får gjerne kalle seg for taterne. Ingen sigøyner vil ha noe med dem å gjøre, sier Gabriel Werner Johansen.

Johansen mener at sigøynere siden de kom til Europa, utviklet ideer og levesett for å overleve. De drev for det meste med hendelsvirksomhet av gull og orientalske tepper med mer, og i den senere tid av dyre biler og campingvogner. Mange ble etter hvert flinke musikere og dansere og dannet egne orkestrer.

Ble kalt hund
-Ord som ”omstreifer”, ”fant”, ”splint”, ”tater” og lignende oppfatter som betegnelser på en hund. ”Taterne” var med andre ord de menneskene som lå nederst på rangstigen. vi ble sett på som storsamfunnets tapere fra de fattigste av de fattige i det norske samfunnet, sier Johansen.

Mørkeste sider av den norske historien
Overgrep mot romanifolket er en skamplett på det norske historie. Gjennom hundre år ble de jaget fra bygd til bygd av lensmann og prest, og stemplet for tyver og kjeltringer.

De skulle tvinges til å oppgi sin kultur og sin livsform. Autorisert av Kirkens kristne folk, tok Norsk misjon blant hjemløse 1500 barn fra foreldre og plassert til forsterhjem. Mange visste hva som foregikk, men som minoriteter var romanifolket helt uten beskyttelse.

I 1953 tok myndighetene hestene fra romanifolk, og Misjonen blant hjemløse tok barna deres. De skulle bli bosatte. Slutte å reise. Gi opp sine kulturelle særtrekk.

I løpet av de siste år er overgrepene mot romanifolket blitt dokumentert og avdekket. Mye er offentliggjort. Lista over de systematiske overgrepene mot denne minoritetsgruppen er sjokkerende og kvalmende. Den omfatter tvangssterilisering av kvinner og menn, atskillelse av foreldre og barn, lobotomering og bortvisning av hele familier fra kommuner.

Romanifolket har i nyere tid reist søksmål mot den Norske stat. Høyesterettsadvokat Jens Kristian Thune har skrevet brev til justisministeren Odd Einar Dørum og kommunalministeren Erna Solberg der han dokumentert myndighetens ansvar for overgrepene mot romanifolket.

Fond på 75 millioner kroner
I mai i fjor besluttet Regjeringen å opprette et eget fond på 75 millioner kroner for romanifolket.

- Romanifolket har lenge ønsket å få opprettet et fond som en kollektiv oppreisning for de overgrep romanifolket/taterne er blitt utsatt for. Regjeringen er glad for å kunne imøtekomme dette ønsket, uttalte statsminister Kjell Magne Bondevik.

Avkastningen av fondet skal fremme bevaring av utvikling av romanifolkets/taternes kultur, språk og historie, foruten å dekke kostnader til et sekretariat og en rådgivningstjeneste.

- Det er viktig at romanifolket/taterne får innflytelse i bruken av fondet. Det er derfor lagt opp til at fondet administreres av en stiftelse hvor blant andre romanifolkets organisasjoner er representert, sier statsministeren.

I 2000 ba også Den Norsk kirken om uforbeholden unnskyldning for de overgrep som ble påført Romanibefolkningen i Norge. Ringvirkningene av overgrepene som skjedde mot romanifolk i forsterhjem, på barnehjem og helseinstitusjoner er omfattende, og danner et bakteppe for søknadene om billighetserstatning.


FAKTA
Hvem er Romanifolket?


Romanifolket er en egen folkegruppe som har levd i Norge gjennom århundrer. På Sørlandet ble denne folkegruppen omtalt som ”fant”, mens ”splint” var vanlig på Vestlandet.

I lover og offentlige dokumenter ble navnet ”omstreifer” benyttet. Selv kaller de seg ”vandriar”, som er opphavet til begrepet ”reisende”. Språket deres kalles romani. Deres opphav er noe usikkert. Romanifolket, eller sigøynere, ble også ofte kalt taterne.

Romanifolket har vært en sterkt diskriminert folkegruppe i Norge. Myndighetenes politikk overfor dem har vært basert på fordømmelse av deres levemåte og kultur. I 1897 ble ”Foreningen til motarbeidelse av omstrifervesenet” opprettet av kirkens folk. Foreningen etablerte arbeidskolonier og barnehjem. Den mest kjente er Svanviken Arbeidskoloni på Nordmøre, som var i drift fra 1908 til 1989. Med hjemmel i Vergerådsloven av 1896, Løsgjengerloven av 1900 og Straffeloven av 1914, kunne taterne plasseres i disse institusjonene mot sin vilje. I 1914 fikk foreningen i oppdrag av Kirkedepartementet å administrere vergerådenes bortsettelse av omstreiferbarn.

Fram til 1951 var 1068 barn anbrakt under tilsyn. Denne virksomheten førte til at mange taterfamilier ble splittet. Fra m til 1970 var 1500 barn blitt tatt fra sine foreldre og satt bort, under tilsyn av Misjon blant hjemløse.

Taterne har alltid vært en reisende folk. Om sommeren bodde de reisende ofte under åpne himmel, eller sov under vognene. På 1920-tallet begynte det å bli vanlig med telt, som på 1960-tallet ble skiftet ut med campingvogn.


Fra https://www.utrop.no/9729
Alt innhold er opprettshavelig beskyttet. Eminol.com og Utrop.no © utrop@utrop.no