Foto: Claudio Castello
- Fotballintegreringen som fungerer - 30.11.2025
- USA presser Europa til å stramme inn på innvandring - 29.11.2025
- Ytre høyre-senator i Australia med burka-stunt - 26.11.2025
Søndre Nordstrand bydel har utviklet et brobyggerteam i to av bydelens barnehager. En brobygger er en ansatt med mangfoldskompetanse, som har ekstra fokus på å ivareta dialog og bygge tillit og skape nettverk mellom barnehager og familier.
Utrop møtte to av brobyggerne på Lofsrud barnehage en sensommerdag, kort etter at barnehagene var tilbake fra ferie.
Hanna Ahmed og Aisha Aziz er begge ansatte i Lofsrud, mens de tre andre er på Slimegård. Ahmed har selv vokst opp i bydelen, og er barnevernspedagog.
– For oss er dette en ekstrarolle i vår arbeidshverdag. Jeg er jo pedagogisk leder i barnehagen.
En naturlig rolle
For Ahmed og Aziz kommer likevel rollen som brobyggere naturlig.
– Vi som jobber i barnehage er jo brobyggere, siden vi har kontakt med foreldre, og knytter de videre til andre tjenester i bydelen. Vi skaper et nettverk for foreldrene, sier Aziz.
Noe av det spesielle er at kontaktet og brobyggingen skjer på like vilkår.
– I tillegg til å snakke om hvorvidt det går greit eller ikke greit med barnet i barnehagen,
fokuserer vi på å ha samtaler med foreldrene om ting de er opptatt av.
Veivisere inn i den norske kulturen
I bydelen bor mange med flerkulturell bakgrunn, og mange med kort botid.
– Vi blir på en måte en slags veivisere inn i den norske kulturen. Mange av foreldrene snakker ikke norsk, og trenger veiledning. Ikke bare om å finne norskkurs, men helt enkle ting som: hva er en matpakke?
– Vi er brobyggere mellom foreldrene og resten av samfunnet, sier Ahmed.
Hektisk jobb
– Hvordan ser en vanlig jobbdag for en brobygger?
– Hektisk, rett og slett. Når du er pedagogisk leder må du sende inn rapporter og månedlige evalueringer, i tillegg til denne ekstrajobben. Men vi har alltids plass til å bygge tillit til foreldrene, og vise nysjerrighet, sier Ahmed.
Som den første gruppen har Ahmed, Aziz og de tre andre hatt opplæring.
– Vi lærte om de ulike tjenestene som jobber med barn og unge i bydelen. Vi fikk møte blant annet psykisk helsevern. Nå har tjenestene i bydelen, og foreldrene ansikter å forholde seg til.
Flerspråklige
Ahmed kommuniserer med foreldrene på arabisk og norsk, mens Aziz bruker mest urdu.
– Og så har vi lært noen ord på somali og tyrkisk. Noen foreldre vil ha tolk, mens andre ønsker ikke grunnet manglende tillit.
– Hva tenker dere kan være grunnen til at foreldrene ofte ikke føler tillit?
– Noen språk snakkes det så få av at du kjenner nesten alle som snakker. Så har man problemet med feiltolking. I et språk som urdu kan feil stemmeleie endre hele tolkningen. Folk kan ende opp med å feiltolke med og uten vilje. Språk er veldig sensitivt, sier Aziz.
– Når det gjelder arabisk finnes det mange ulike dialekter. Hvis foreldrene kommer fra et land og tolken fra et helt annet kan det ofte ende opp med misforståelser, sier Ahmed.
Treffer hele familien
Noe av det Aziz og Ahmed har lært gjennom ett år som brobyggere er at man ofte treffer hele familien, ikke kun foreldrene.
– Samtidig er det ofte tilfeller hvor vi truffet kun mødrene, og kunne hatt anledningen til å spørre om hvordan det går hjemme. Vi ser på jobben som brobyggere også som en form for forebyggende barnevern.
Kulturforskjeller betyr ofte at foreldrene Aziz og Ahmed har vært i kontakt med heller snakker med kjente fremfor psykologer eller andre folk i det offentlige.
– Her er tilliten allerede etablert, og vi kan ta de vanskelige samtalene. Før jeg startet som brobyggere tenkte jeg ofte at jeg ikke hadde noe med dette å gjøre. Nå hjelper jeg til og med folk med å søke visum for familien sin.
– Er det ofte en vanskelig avveining, om hva som er innenfor privatlivet, og hvor man som brobygger kan hjelpe?
– Nåt man jobber i barnehage og møter familiemedlemmer som spør om hjelp, så må man hjelpe. Spesielt siden det er snakk om personer som har bygget opp så god tillit fra før av. Jeg kan hjelpe så mye jeg kan, og hvis jeg ikke kan hjelpe mer så sender vi folk videre til en annen instans, sier Ahmed.
– Alt som har barn, og barns beste har jeg noe med. Et barn vil merke når mor og far er frustrerte, og det går utover barnets hverdag i barnehagen, sier Aziz.
Hatt politikere på besøk
Flere poltikere har besøkt prosjektet, blant annet familieminister Kjersti Toppe.
– Lokalpolitikerne har vi ikke hatt kontakt med, men det vil nok ordne seg etterhvert.
– Kan dette opplegget være aktuelt i andre bydeler med stort flerkulturelt innslag?
– Helt klart. Vi ønsker gjerne mer kontakt slik at andre blir kjent med vårt tiltak og kanskje også setter i gang noe liknende, sier Ahmed.
– Hadde man hatt brobyggere i andre tjenester, som barnevernet, ville ikke innvandrerforeldre følt samme stigma eller mistillit basert på ryktene som har gått i ulike miljøer. Jeg tenker også at dette er noe man ikke bare trenger i innvandrertette bydeler. Folk i Oslo vest trenger også brobyggere.
Vil videreutvikle seg
I bydelen har man også planene for hvordan tjenesten skal videreutvikle seg.
– Her skal barnehagen ha en sentral rolle. For det er vi som kan skape fellesskapsverdiene som kan anerkjenne ulikheter i språk og kultur. Vi er mer enn kun rapportskriving, sier Ahmed.
– I tillegg ønsker vi å styrke kompetansen i barnehagene ved å inkludere ansatte med ulike
utdanningsbakgrunner. Det vil gjøre hverdagen vår litt enklere og bidra til bedre flyt i
arbeidet. Dette er ekstra viktig siden vi som jobber i barnehage har kontakt med både foreldre og ulike tjenester nesten daglig. Med flere fagfelt involvert kan vi gi barna og familiene enda bedre støtte, sier Aziz.
FAKTA
-
Prosjektet med det første brobyggerteamet ble gjennomført i Bydel Søndre Nordstrand i januar 2022 og varte til desember 2024
-
To barnehager, Slimegård barnehage på Bjørndal og Lofsrud barnehage på Mortensrud deltok med fem ansatte som fikk rollen som brobyggere.
-
Brobyggere er barnehageansatte som har kjennskap og tillit i miljøet, som kan være viktige veivisere og bindeledd mellom familiene og tjenester i bydelen. I kraft av sine ressurser og sin kompetanse har brobyggerne særlig fokus på å ivareta familiene de møter gjennom å være tilgjengelige, og møte familiene med varme, empati, nysgjerrighet og en åpen holdning. Et viktig mål er også at brobyggeren skal være et positivt forbilde i måten man samarbeider med både kolleger, familier og andre samarbeidspartnere.
