Meninger

Det er lett å si at det går greit – også når det ikke gjør det. Men hva skjer når vi har gjort vår egen smerte så liten at vi til slutt slutter å tro på den selv?

Mange av oss bar foreldrenes ryggsekker i årevis. De var ikke bare fylt med klær, fotografier og minner. De rommet også smerten etter forfølgelse, uavsluttede avskjeder og usikkerheten ved å begynne et nytt liv langt borte fra Chile.

Mennesker som ikke opplever full tilhørighet i Norge, kan søke fellesskap i politiske og religiøse miljøer knyttet til landet de forlot. Der kan de også møte autoritære ideer som gir enkle svar på frykt, tap og frustrasjon. Samtidig kan ytrehøyres mistenkeliggjøring av innvandrere forsterke det utenforskapet bevegelsen hevder bare å beskrive.

Debatten om Irans framtid blir ofte redusert til en kamp mellom personer og politiske leirer. En demokratisk samtale bør i stedet handle om hvilke krav som skal stilles til alle som ønsker å representere det iranske folket.

Debatten om islamisme blir uklar når religion, politisk deltakelse og totalitær tvang blandes sammen. Som muslim mener jeg at grensen må trekkes der tro brukes til å frata andre grunnleggende rettigheter.

I flere tiår har mennesker med innvandrerbakgrunn blitt møtt med beskjeden «dra tilbake dit du kommer fra». Nå er den samme grunnideen i ferd med å få en mer respektabel politisk innpakning.

Ord og bilder kan gi mennesker en stemme. I den digitale offentligheten kan de også få en kraft som rammer langt utover det avsenderen kanskje ser.

Etter en lang og forsinket reise fra London oppsto et lite øyeblikk på Oslo lufthavn. Det satte ord på noe som lenge hadde vært vanskelig å forklare.

Abelardo de la Espriellas første dager som Colombias president har satt flere av landets politiske grunnspørsmål på spissen. Det avgjørende er ikke hvem han tidligere forsvarte, men hvordan han nå vil bruke statens makt.

Jeg er ingeniør, og i mitt fag vet vi at en feil diagnose alltid gir en feil løsning. Nå skjer nøyaktig det i kampen mot høyreekstremisme.