
Foto: Hina Aslam
Elene og Aleksander Potinga mistet både sparepengene og tryggheten – og sitter igjen med milliongjeld etter en forbrytelse de ikke begikk.
En mann i 40-årene fra Oslo er dømt til tre år og åtte måneders fengsel for omfattende bedrageri mot arbeidsinnvandrere på Østlandet. Ifølge dommen svindlet han minst 12 personer for rundt 16 millioner kroner.
Til tross for domfellelsen er det ofrene – ikke svindleren – som fortsatt sitter igjen med gjelden.
– Han er dømt. Likevel er det vi som betaler hver eneste måned, sier Elene Potinga.
Dette kjennetegner ofrene
Ifølge politiet har mannen systematisk gått etter personer med innvandrerbakgrunn, ofte arbeidsinnvandrere som nylig har kommet til Norge. Ofrene hadde som regel fast arbeid og stabil inntekt, men manglet kunnskap om hvordan det norske banksystemet fungerer.
Flere hadde liten erfaring med digitale banktjenester, bankbrikke og elektroniske søknadsprosesser. Samtidig hadde mange et sterkt ønske om å kjøpe bolig og begrensede nettverk i Norge.
Politiet mener svindleren utnyttet både tilliten som oppstår i slike miljøer og det faktum at flere fikk kontakt med ham gjennom bekjente eller personer fra samme bakgrunn.
Drømmen om bolig ble starten på marerittet
Elene og Aleksander Potinga kom til Norge i 2016 som arbeidsinnvandrere. Begge fikk raskt jobb og sparte målrettet for å kjøpe bolig.
– Vi sparte 500.000 kroner på tre år. Vi jobbet overtid, levde enkelt og trodde vi gjorde alt riktig, forteller Aleksander Potinga.
Gjennom en bekjent ble de satt i kontakt med mannen som senere ble dømt. Han inviterte dem til et kontor i Nedre Slottsgate i Oslo og ba dem ta med lønnsslipper og bankbrikke. Kort tid etter var sparepengene borte, og lån på nær to millioner kroner var tatt opp i deres navn – uten at paret fikk tilgang til pengene.
Avslørte svindelen
Paret anmeldte forholdet og samarbeidet tett med politiet. Mannen ble arrestert i 2018 etter at politiet lokket ham til Elenes bolig.
– Vi trodde at når han ble tatt, ville banken og systemet forstå at dette var svindel. Men slik var det ikke, sier Elene Potinga.
Vi trodde banken og systemet ville forstå at dette var svindel. Men slik var det ikke
Lånene ble stående, og renter og inkassokrav fortsatte å løpe.
Betaler fortsatt for en forbrytelse de ikke begikk
I dag betaler paret flere tusen kroner i måneden i gjeld. All egenkapital er tapt, og perioder med sykdom og sykmelding har forverret situasjonen.
– Vi jobber, betaler skatt og gjør alt vi kan. Men vi kommer oss aldri videre, sier Aleksander Potinga.
Den samlede gjelden er på over to millioner kroner i hans navn og rundt en halv million kroner i hennes.
Vurderer gjeldsordning – men opplever det som urettferdig
Til tross for dommen har ikke paret fått slettet gjelden. De vurderer nå gjeldsordning som eneste utvei.
– Det føles helt feil. Det var ikke vi som gjorde noe kriminelt. Likevel er det vi som må ta konsekvensene, sier Aleksander Potinga.
Banken advarer mot «gode hjelpere»
Vidar Korsberg Dalsbø, kommunikasjonsrådgiver i DNB, sier at såkalte «gode hjelpere» er en kjent svindelmetode som opptrer i ulike former.
– Dette kan være personer som tilbyr seg å hjelpe med å ta ut penger, betale regninger eller veksle valuta. Det kan være noen som utgir seg for å være investeringseksperter, «venner» som inviterer deg med på unike investeringsmuligheter, eller personer som ringer og later som de representerer en bedrift og skal hjelpe deg med et – ofte fiktivt – problem, sier Dalsbø.
Felles for denne typen svindel er at de kriminelle forsøker å vinne tillit før de manipulerer offeret.
– De bygger relasjoner og skaper trygghet, før de leder deg inn i en situasjon der du blir svindlet.
Han understreker at man alltid bør forholde seg direkte til profesjonelle aktører.
Ingen forklarer hvordan bank, lån og bankbrikke fungerer når du kommer til Norge
– For å unngå dette er det viktig å kontakte banken direkte og snakke med en rådgiver. Vær alltid skeptisk til personer som utgir seg for å være «gode hjelpere», sier Dalsbø.
– Situasjonen har ikke endret seg
Belinda de Leon, leder i organisasjonen SEIF (Selvhjelp for innvandrere og flyktninger), sier at arbeidsinnvandreres sårbarhet ikke har endret seg vesentlig de siste årene.
– Jeg har ikke jobbet så mye med arbeidsinnvandrere den siste tiden, men jeg ser at situasjonen deres ikke har endret seg noe særlig, sier hun.
Hun peker på at det fortsatt er stort behov for bistand i arbeidsrelaterte saker.
– Det gjelder blant annet saker om ulovlige kontrakter, manglende utbetaling av lønn og feriepenger, og usaklige eller ulovlige oppsigelser.
Ifølge de Leon fører manglende språkkunnskaper og lite kjennskap til det norske systemet ofte til at mange blir lurt og utnyttet.
– Så vidt jeg vet finnes det ikke et eget offentlig tiltak rettet spesielt mot denne gruppen. Det er fremdeles i stor grad frivillige aktører som gjør dette arbeidet, sier hun.
Vil advare andre – særlig nyankomne arbeidsinnvandrere
For Elene og Aleksander Potinga handler det i dag først og fremst om å advare andre.
– Når du kommer til Norge, får du beskjed om å jobbe, betale skatt og klare deg selv. Men ingen forklarer hvordan bank, lån, bankbrikke eller digitale søknader fungerer. Hvis du ikke kan språket godt, er det veldig lett å stole på feil person, sier Elene.
Paret forteller at mange nyankomne prioriterer arbeid fremfor språkopplæring, enten fordi de må forsørge familien eller fordi norskkurs koster penger og tar tid.
– Mange tror at hvis du jobber hardt, ordner alt seg. Men systemet er komplisert, og det finnes mennesker som utnytter det. Vi visste ikke at ingen andre enn banken selv har lov til å håndtere bankbrikken din, sier Aleksander.
De mener det burde vært obligatorisk informasjon på flere språk om økonomi, lån og svindel – både i banker, hos arbeidsgivere og på offentlige kontorer.
– Ikke alle har forutsetninger for å forstå dette alene, sier Elene.
Samtidig oppfordrer de andre ofre til å si ifra.
– Mange skammer seg eller er redde for konsekvenser. Men jo flere som melder fra, desto vanskeligere blir det for slike mennesker å fortsette. Hvis vi hadde visst det vi vet i dag, kunne livet vårt sett helt annerledes ut, sier Aleksander.






