Flere millioner har krysset grensen siden krigen startet. Nå står Polen igjen med ansvaret for 1,6 millioner ukrainere. Spørsmålet er hvor lenge solidariteten kan vare.
Etter Russlands fullskalainvasjon i februar 2022, ble Polen raskt hovedporten ut av krigen. På få uker strømmet millioner over grensen. Siden da har nær ti millioner ukrainere passert inn i landet, og rundt 1,6 millioner ukrainere har fått midlertidig beskyttelse.
Polen er dermed ikke bare et transittland – men et av Europas viktigste mottakerland for ukrainske flyktninger.
Kvinner og barn på flukt
Flyktningstrømmen skiller seg fra tidligere kriser. Flertallet er kvinner, barn og eldre, ettersom mange menn i stridsdyktig alder er igjen i Ukraina.
Samtidig har mange av de som kommer, høy utdanning og arbeidserfaring. Det har gjort at en betydelig andel relativt raskt har kommet seg inn i det polske arbeidsmarkedet – særlig i serviceyrker, helse og undervisning.
For mange flyktninger skjuler det seg en krevende virkelighet. Mange sliter med å få endene til å møtes.
Bolig er en av de største utfordringene. I starten åpnet polske familier hjemmene sine, men etter hvert som krigen har trukket ut i tid, har denne private solidariteten avtatt. Også språkbarrierer, usikre jobber og økte levekostnader gjør situasjonen vanskelig.
– Vi føler oss trygge her, men livet er fortsatt midlertidig, forteller en ukrainsk mor i Warszawa.
Tar turen videre
Forskning peker også på at usikkerhet om krigens varighet gjør det vanskelig for mange å ta langsiktige valg om arbeid, utdanning og bosetting.
Polen har fått ros for sin raske og åpne respons i krigens første fase. Samtidig har mottaket lagt betydelig press på offentlige tjenester, skoler og boligmarkedet. Lokale myndigheter og frivillige organisasjoner har båret en stor del av ansvaret, ofte uten tilstrekkelig støtte over tid.
Ifølge europeiske analyser (blant annet fra OECD og EU-organer) har lokale myndigheter og frivillige organisasjoner båret en stor del av ansvaret, ofte uten tilstrekkelig langsiktig finansiering.
– Systemet var ikke bygget for dette omfanget, sier en lokal hjelpearbeider.
Ny forskning viser at mange ukrainske flyktninger ser oppholdet i Polen som midlertidig. Fafo-studier peker på at en betydelig andel vurderer å returnere til Ukraina dersom sikkerhetssituasjonen bedres. Samtidig viser de samme studiene at sannsynligheten for å bli øker jo lengre man blir – særlig hvis man får arbeid, barn i skole og språkkunnskaper.
Etterlyser europeisk støtte
Landets myndigheter har fra starten vært tydelige på støtten til Ukraina. President Andrzej Duda har flere ganger understreket at Polen vil stå ved Ukrainas side så lenge det er nødvendig.
– Vi vil støtte våre ukrainske naboer i deres kamp, har Duda uttalt ved flere anledninger.
Samtidig har tonen blitt mer nyansert etter hvert som krigen trekker ut. Statsminister Donald Tusk har pekt på at byrdefordelingen i Europa må bli mer rettferdig.
– Polen kan ikke bære denne byrden alene, har Tusk sagt, og etterlyst sterkere innsats fra andre EU-land.
Også et bidrag
Til tross for utfordringer viser flere analyser at ukrainske flyktninger også gir et økonomisk bidrag til Polen. Mange har kommet raskt i arbeid, særlig i sektorer med arbeidskraftmangel som helse, bygg og service.
Ifølge analyser fra OECD og nasjonale myndigheter har økt sysselsetting blant ukrainere bidratt til økonomisk vekst og økte skatteinntekter. Samtidig har forbruket fra flyktningene stimulert lokal økonomi, spesielt i byer med stor tilstrømning.
Flere studier peker også på at ukrainske arbeidstakere har bidratt til å dempe effektene av arbeidskraftmangel i Polen, som allerede før krigen hadde en aldrende befolkning.
– Ukrainske arbeidstakere er viktige for økonomien vår, særlig i sektorer med stor etterspørsel etter arbeidskraft, har polske myndigheter uttalt.
Et Europa i ventemodus
Situasjonen i Polen illustrerer et større europeisk dilemma: Hva skjer når en midlertidig krise blir langvarig?
Forskning peker på at langvarig midlertidighet kan svekke både integrering og psykisk helse, samtidig som det gjør planlegging vanskelig for vertslandene.
Også i polsk innenrikspolitikk har spørsmålet blitt mer betent. Enkelte politikere, særlig fra nasjonalkonservative miljøer, har advart mot økte kostnader og press på velferdssystemet.
– Hjelpen må være bærekraftig for det polske samfunnet, sier en representant fra opposisjonen.
