Foto: KI
- KS krever mer penger for å bosette flere flyktninger - 30.03.2026
- Ny lov skal beskytte barn bedre mot vold og overgrep - 30.03.2026
- Polen i frontlinjen for Europas flyktningkrise - 29.03.2026
Regjeringen har bedt kommunene bosette opptil 16.000 flyktninger i 2026 – en betydelig økning fra tidligere anslag på rundt 13.000. Samtidig tyder utviklingen på at kommunene allerede sliter med å nå dagens mål.
KS har tidligere advart om at bosettingen går tregere enn planlagt, blant annet på grunn av økonomiske rammer og kapasitetsutfordringer.
Det er i dette spennet mellom økte forventninger og begrensede ressurser at KS nå skjerper tonen. Budskapet er tydelig: Skal kommunene klare å bosette flere flyktninger, må staten stille opp med mer penger.
Bak kravet ligger en økende bekymring for at dagens tilskuddsordninger ikke gjenspeiler de faktiske kostnadene kommunene har. Ifølge tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) fikk kommunene i snitt dekket rundt 90 prosent av utgiftene til bosetting og integrering i 2024. Selv om dette kan fremstå som en høy dekningsgrad, mener KS at differansen er betydelig nok til å skape reelle utfordringer i kommunebudsjettene – særlig i en situasjon der utgiftene til blant annet bolig, sosialhjelp og oppfølging har økt.
Kommunene trenger forutsigbare og bedre rammer for å kunne bosette flere
Presset merkes ikke bare i økonomien. Mange kommuner rapporterer om mangel på egnede boliger og økt belastning på helse- og velferdstjenester. Etter flere år med høy ankomst av flyktninger, spesielt fra Ukraina, har behovet for både kortsiktige løsninger og langsiktig integrering vokst raskt. Dette gjør det vanskeligere å skalere opp bosettingen i takt med statens ambisjoner, i følge KS.
Usikker oppholdsstatus skaper forvirring
Samtidig etterlyser KS tydeligere avklaringer om oppholdsstatusen til ukrainske flyktninger. Regjeringen har besluttet å forlenge kollektiv beskyttelse til fem år for dem som allerede er i Norge. Parallelt vurderes innstramminger for nye grupper.
For kommunene skaper dette en krevende planleggingssituasjon: Dersom oppholdet i praksis blir langvarig, må bosettingen også tilpasses et mer permanent perspektiv, med større investeringer i bolig, utdanning og integrering. Uten klare og stabile rammer blir det vanskelig å planlegge.
Tidligere i mars inngikk staten og KS en ny samarbeidsavtale om bosetting for perioden 2026–2029. Avtalen legger opp til bedre oppfølging av kommunenes kostnader, men KS mener dette ikke er tilstrekkelig. Organisasjonen peker på at det nå trengs konkrete økninger i tilskuddene dersom kommunene skal kunne levere på statens forventninger.
Uten bedre finansiering vil kommunene ikke kunne levere på statens forventninger
Situasjonen setter myndighetene i et krevende politisk dilemma. På den ene siden ønsker staten å øke bosettingen for å håndtere flyktningsituasjonen. På den andre siden vil økte tilskudd innebære høyere offentlige utgifter. Dersom finansieringen ikke styrkes, kan konsekvensen bli at færre flyktninger faktisk blir bosatt, i følge KS.
