Sverige vil bruke «antimuslimsk rasisme» i stedet for «islamofobi»

Vil endre begrepsbruk

Den svenske regjeringen vil bruke «antimuslimsk rasisme» framfor «islamofobi» i sitt arbeid mot rasisme og hatkriminalitet.

Det kom fram da Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenergard (Moderaterna) svarte på spørsmål i Riksdagen 24. april. Spørsmålet kom fra Richard Jomshof fra Sverigedemokraterna, som mener begrepet «islamofobi» ofte brukes til å kneble legitim kritikk av islam og islamisme.

– Jeg deler vurderingen av at begrepet islamofobi er problematisk. Regjeringens foretrukne term er antimuslimsk rasisme, sa Stenergard i debatten.

Samtidig understreket hun at «islamofobi» fortsatt brukes i internasjonale sammenhenger, blant annet i FN. Den svenske UD-meldingen som utløste debatten, var knyttet til FNs internasjonale dag mot islamofobi 15. mars. FN vedtok dagen i 2022, etter et initiativ støttet av medlemsland i Organisasjonen for islamsk samarbeid.

Hensikten er å rette oppmerksomheten mot menneskene som rammes, ikke religionen som sådan

Mener ordet peker feil vei

Ifølge Stenergard handler endringen om hva man ønsker å rette oppmerksomheten mot. Hun sa i Riksdagen at ordet «fobi» kan gi inntrykk av at problemet først og fremst handler om enkeltpersoners irrasjonelle frykt, og ikke om diskriminering, ekskludering og rasisme.

Hun viste også til den svenske regjeringens handlingsplan mot rasisme og hatkriminalitet, som ble vedtatt i desember 2024. Der brukes «antimuslimsk rasisme» som begrep, sammen med blant annet antisemittisme, antisvart rasisme, antiziganisme og rasisme mot samer.

I handlingsplanen skal «antimuslimsk rasisme» både erstatte og tilsvare begrepet «islamofobi», ifølge Stenergards redegjørelse i Riksdagen. Hun presiserte samtidig at begrepet ikke skal ramme religionskritikk, men fientlighet rettet mot mennesker fordi de er, eller antas å være, muslimer.

SD: – Brukes som våpen

Richard Jomshof mener regjeringen har vært for ukritisk til begrepet «islamofobi». I interpellasjonen viste han til at svensk UD 15. mars skrev om å bekjempe ulike former for rasisme, «inkludert islamofobi». Han hevdet at begrepet kobler rasisme til legitim kritikk av islam.

I debatten gikk Jomshof enda lenger og sa at islamister bruker begrepet for å stemple kritikere som «islamofober».

– Gjennom å stemple mennesker som islamofober forsøker islamistene å tie legitim kritikk av islam, sa han i Riksdagen.

Også SD-politikeren Nima Gholam Ali Pour argumenterte for at begrepet kan bli brukt mot forskere, journalister og andre som gransker islamisme. Han mente ordet i praksis kan fungere som et stempel i samfunnsdebatten.

Vil påvirke EU og FN

Stenergard sa at Sverige også vil forsøke å endre terminologien internasjonalt. Regjeringen ønsker ifølge henne først å samle EU om en endret ordbruk, og deretter arbeide for at «islamofobi» byttes ut med «anti-Muslim racism» eller «anti-Muslim hatred» i internasjonale sammenhenger.

Hun understreket samtidig at UD fortsatt forholder seg til offisielle FN-dager og internasjonale begreper slik de faktisk heter i dag.

Reaksjoner fra kommentatorer

Beslutningen møter kritikk fra svenske kommentatorer. Kulturredaktør Martin Aagård i Dagens ETC omtaler ifølge Nettavisen debatten som absurd, og mener det er et «skamløst forsøk på å sensurere det svenske språket».

Aagård mener «islamofobi» fortsatt fyller en viktig funksjon fordi begrepet beskriver en bredere frykt og fiendtlighet mot islam og muslimer. Han sammenligner med «antisemittisme», som heller ikke alltid er språklig presist, men som likevel er et etablert og nødvendig begrep for jødehat.

– Det er ikke noe feil med å bruke «antimuslimsk rasisme», men man kan ikke ta bort ordet «islamofobi» av den grunn, sier Aagård til Nettavisen.

Forskere og myndigheter bruker begge begreper

Begrepsdebatten er ikke ny. Forum för levande historia, en svensk statlig myndighet som arbeider med demokrati, toleranse og menneskerettigheter, skriver at «antimuslimsk rasisme» brukes om fordomsfulle og fiendtlige holdninger, forestillinger og handlinger mot personer som er eller antas å være muslimer. Myndigheten skriver også at begrepet ofte brukes synonymt med «islamofobi».

Samtidig peker Forum för levande historia på at «islamofobi» lenge har vært et etablert begrep, både i Sverige og internasjonalt. Myndigheten skriver at kritikken mot ordet blant annet handler om at «fobi» kan gi inntrykk av et medisinsk eller individuelt problem, mens hatet og diskrimineringen også kan være ideologisk, politisk og strukturelt.

Myndigheten presiserer også et poeng som står sentralt i debatten: Kritikk av islam er ikke det samme som islamofobi eller antimuslimsk rasisme.

Hatkriminalitet mot muslimer

Bak språkdebatten ligger en mer alvorlig virkelighet. Sveriges kriminalitetsforebyggende råd, Brå, har tidligere konkludert med at islamofobiske hatbrott kan skje på mange arenaer: på nett, i det offentlige rom, i nærheten av hjemmet, på arbeidsplasser og i skoler. Brå peker også på at slike hatbrott kan føre til utrygghet, utenforskap og at personer skjuler religiøs tilhørighet.

I 2024 publiserte Brå også en oversikt over politianmeldte hatbrott med islamofobiske motiver etter Hamas’ angrep på Israel 7. oktober 2023. Brå fant 62 anmeldelser med islamofobisk motiv i perioden 7. oktober til 31. desember 2023, mot 50 i samme periode året før. Andelen digitale lovbrudd var betydelig høyere i 2023 enn i 2022.

Rapport: Muslimske miljøer opplever mer press

Også Institutet för mänskliga rättigheter i Sverige har advart om situasjonen. I en rapport om muslimske forsamlinger og foreninger skriver instituttet at flere informanter opplever at islamofobi er blitt mer utbredt og normalisert i Sverige. Flere forteller også om en situasjon der politi og kommune i møte med muslimske miljøer i større grad ser dem som et sikkerhetsproblem enn som personer som risikerer å bli utsatt for hat og kriminalitet.

Rapporten bruker «islamofobi» og «antimuslimsk rasisme» som utskiftbare begreper, men understreker at islamofobi er det mest etablerte begrepet.

Begrepskampen handler ikke bare om språk, men om hvem som får definere problemet

Parallell til Norge

Også i Norge har myndighetene diskutert begrepsbruken. I den norske handlingsplanen mot muslimfiendtlighet 2025–2030 skriver regjeringen at «islamofobi» er omdiskutert, blant annet fordi «fobi» kan forstås som en sykdomstilstand. Derfor bruker den norske planen begrepet «muslimfiendtlighet».

Den svenske debatten føyer seg dermed inn i en bredere nordisk og europeisk diskusjon: Skal hat og diskriminering mot muslimer omtales som islamofobi, antimuslimsk rasisme, muslimhat eller muslimfiendtlighet?

Svaret avhenger ikke bare av språklig presisjon, men også av politikk. For regjeringen i Sverige handler skiftet om å tydeliggjøre at det er mennesker som rammes.