Shan Mohammed og Umar Ashraf mener imam Nehmat Ali Shah formidler grumsete holdninger.
Foto: Uzma Rana

Vil ha imam Shah fjernet

Andregenerasjonspakistanere i Norge gjør opprør mot foreldregenerasjonen. – Det gir grunn til bekymring at moskeen velger å beholde imam Shah, sier Maria Khan.

Utrop nr. 18/2016 (03.05.2016)

– Imam Nehmat Ali Shah har jobbet for Central Jamaat-e Ahl-e-Sunnat i 25 år og han har lykkes svært dårlig med å følge med på samfunnet han og menigheten han er en del av. Han behøver ikke endre seg, men han kan heller ikke lenger hevde å representere noe annet enn den pakistanske landsbygda på 1970-tallet, sier samfunnsdebattant Maria Khan.

Norsk-pakistanske muslimer tar avstand fra imam Nehmat Ali Shah fra Jamaat e-ahle sunnat. Imamen har deltatt på markeringer for mannen som drepte guvernøren Salman Taseer i Pakistan.

Guvernøren fikk presidenten til å benåde en kristen kvinne som var anklaget for blasfemi. Mumtaz Qadri, som var livvakten til Salman Taseer, drepte guvernøren fordi han hørte fra en mufti (lærd) at Taseer hadde sagt noe blasfemisk. Noe som ikke kunne bevises etterkant.

Maria Khan er samfunnsdebattant. Hun er kritisk til imam Nehmat Ali Shah og moskeen der han jobber, Central Jamaat-e Ahl-e-Sunnat.
Foto: Privat
Problematisk lov
– Det er problematisk at det er mennesker som setter seg til doms over hva og hvem som er blasfemisk. Ingen kan med rent hjerte si at de vet hva Gud eller profeten ville sagt eller gjort i en situasjon hvor noe oppfattes som krenkende, sier samfunnsdebattant Maria Khan.

Hun synes det er greit å føle seg såret eller bli sint fordi man ikke føler at ens tro, ens Gud eller ens profet blir behandlet med den respekten de fortjener, men at det ikke ligger til menneskets rett å straffe noen for det.

– Det er en lov som skaper splittelse, frykt og hat. Og den loven misbrukes av mennesker som ikke har kompetanse til å dele ut straffer og ikke kan avgjøre hva som kan defineres som blasfemisk, mener Khan.

Hun forteller at den kristne kvinnen Asia Bibi som fikk hjelp til å bli benådet av Salman Taseer, ikke har noe fremtid i den landsbyen hun lever i.

– Etter en slik beskyldning spiller det ingen rolle om hun er uskyldig eller ikke. Folk vil være ute etter å ta henne. Og det er ikke bare minoriteter som opplever å bli beskyldt for blasfemi, men muslimer også.

Khan forteller at det er fullt mulig å være muslim og være imot blasfemiloven, og at det er mulig å være muslim og avsky den martyr-tenkingen som imam Shah bidrar til at får bre seg om det morderen gjorde.

En svak moske
– Det gir grunn til bekymring at moskeen velger å beholde imam Shah og lar hans lære være det de vil veiledes under, sier hun.

Hun mener at Shah i prinsippet ikke er valgt til å representere noen andre enn høyst sin egen moské. Det at han selv ser på seg som en som kan representere alle muslimer i Norge, forteller at han har fått fritt spillerom og for lite utfordring.

– Det bør slås hardt ned på slik mentalitet, det er meningsløst å støtte en morder. Og her må vi sette ned foten og ta avstand. Nehmat Ali Shah representerer seg selv og dem som har valgt å la ham beholde jobben, sier Khan.

Khan kan ikke akseptere at imam Shah representerer norske muslimer. Han forsøker å definere hva norske muslimer skal og kan mene. 

Mangel på ansvar
Hun mener at moskeen peker seg ut som svak, reaksjonær og forankret i en ekstrem konservativ religionsformidling som ikke makter å svare på unge muslimers religionsspørsmål.

– Moskeen Jamaat e-ahle-sunnat har med seg mye status og mye penger. De har en stor medlemsmasse og er en av de største moskeene i Norge med veldig svak profil utad, sier hun.

Hun mener moskeen melder seg ut av det levende, daglige troslivet til unge muslimer.

– For de lever i Norge i dag. Moskeen viser at de ikke er interessert i å ta skrittet inn i det samfunnet de er en del av. Da er de ikke relevante for unge muslimer i Norge, mener Khan.

Hun mener imamen ikke er interessert i å tilpasse seg det norske samfunnet.

– Det virker som han bevisst nekter å være en del av samfunnet. Og at han heller kjører sitt eget løp, forteller Khan.

– Moskeen eksistert i mer enn 25 år uten noen positiv utvikling og heller ikke noe tegn til et dynamisk styre. De viser en fullstendig mangel på ansvar for sin rolle i samfunnet, sier hun.

Det er selvmotsigende at styret sier de tar avstand fra hendelsen, men samtidig lar imamen bli sittende fordi han har jobbet i moskeen i 25 år, mener hun. 

Hun synes det er rart at det fremdeles er rike folk eller folk med stort kontaktnett og gammel slektshistorie som bestemmer hva som gjelder i Norge i moskemiljøene.

– Familie, slektshistorie, status, penger og innflytelse spiller fremdeles større rolle enn hvor mange som reelt sett har lagt sin stemme til din. Så blir det også mye vanskeligere å endre når man ser det bærer galt av sted. Det hadde kanskje vært bedre om myndighetene gikk inn og satte begrensninger. Fordi moskeen selv og det muslimske samfunnet ikke klarer å komme seg ut av klisteret og finne konstruktive veier gjennom valg, mener Khan.

Beskyldninger
Shan Mohammed er student og samfunnsdebattant han mener at det problematiske med en blasfemilov, er at den blir misbrukt for personlige agendaer, og folk tar loven i sine egne hender og utøver «straffen» selv. De som er utsatt er religiøse minoriteter som sjiamuslimer, ahmadiyya, kristne osv.

Han mener det er viktig å ta avstand fra slike holdninger og vise sin støtte til minoriteter som er utsatt for slik misbruk.

– Imamen Nehmat Ali Shah har bedt om unnskyldning, og det er positivt, men hva har han bedt om unnskyldning for? For at saken ble tatt opp i media? spør Mohammed.

Han forteller at styret i moskeen også forsvarer han ved å si at folk misforstår imamen.

– Men sannheten er at han burde blitt avsatt. Det er her jeg synes moskemedlemmer og brukerne burde ta eierskap til moskeen, og sette krav til at det ikke bør være rom for å forkynne slike holdninger sier Mohammed.

Samfunnsdebattant Umar Ashraf sier seg enig. Han mener det er viktig at styret i Jamaat e-ahle sunnat tar ansvar og innser at de må endre slike holdninger innad.

– De som sitter i styret i moskeen, sitter på makten. Det er de som er ansvarlige for hvilke holdninger som spres i deres moske. De ser ikke ut til å ta dette ansvaret seriøst, understreker Ashraf.

Grumsete retorikk
Han forteller at han vært på besøk i moskeen og hørt imamen forkynne grumsete retorikk om jøder.

– Jeg ble satt ut, og begynte å se meg rundt for å se om folk reagerte, men de aller fleste satt upåvirket, og førte sosiale samtaler seg imellom. Kanskje lyttet de ikke så nøye. Det er skummelt fordi slike budskap blir liggende latent i vår underbevissthet, sier Ashraf.

Ashraf mener at slike holdninger tydeligvis går i arv.

– Det er klart at en konservativ tilnærming og en politisering av muslimske miljøer nå begynner å overtas av yngre generasjoner også her i Norge. Det så man gjennom støtteerklæringen til Mumtaz Qadri utenfor den pakistanske ambassaden i Oslo.

– Det er skremmende holdninger vi ikke står for, men det er nok folk som følger hva imamen sier blindt. Og styret i moskeen sier at de ikke har slike holdninger. Men de har gitt imamen en arena til å spre et slik budskap. Det må de stilles til ansvar for, sier Mohammed.

Stille krav
– Jeg medlemmene som finansierer dem, bør stille krav, sier Ashraf.

Både Ashraf og Mohammed forteller at styret ikke har vært fornyet på flere år. Ashraf mener det er mangel på takhøyde for kritikk, og om det forekommer diskusjoner så er alt bak lukkede dører.

– Utdannelsen til imamene bør etterprøves, den er tross alt grunnlaget for holdningene og kunnskapen som forkynnes i norske moskeer, sier Ashraf.

Og de mener det er viktig at imamen blir bevisst på sin rolle og at de må forstå at de representerer en hel menighet.

– Når imamen ikke blir møtt med kritikk, så kan han forkynne hva enn han måtte ønske. Flere medlemmer i moskeen har i etterkant sagt at disse holdningene ikke er representativ for dem, og her har styret en stor jobb å gjøre. sier Mohammed.

Bønn ikke demonstrasjon
Imam Shah forteller i et intervju til Aftenposten at han støtter blasfemiloven i Pakistan. I intervjuet forklarer han at han i Pakistan deltok på de på de siste ritualene som holdes for en død person.

Han var der og ba for han. Ifølge aftenposten stod imam Shah foran et stort banner med bilde av den drapsdømte Qadri og hilste på fremmøtte folk og sa en bønn for Qadri.

Hans svar på hvorfor han holdt en bønn for Qadri var at man må be for en person som forlater verden uansett om de er bra eller dårlige.

Imamen deltok på en bønn for Mumtaz Qadri både foran den Pakistanske ambassaden i Norge og i Pakistan. Til Aftenposten understreker han også det han har uttalt tidligere at det er dødsstraff i islam for blasfemi.

– Vi bor i Norge, og vi skal følge norske lover, men i islamske land er det islamsk lov som gjelder, sier han til Aftenposten.

Utrop har vært i kontakt med Central Jamaat e Ahle-e Sunnat, uten å lykkes i å få noe tilsvar.

Fakta
Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat er en pakistansk menighet som driver Norges største moské. Menigheten ble stiftet i 1976 etter at en gruppe førstegenerasjons pakistanere, bestående av sufi-orienterte muslimer, skilte lag fra menigheten Islamic Cultural Centre. Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat-moskeen var en av fem moskéer som grunnla Islamsk Råd Norge.