Imam Ajmal Masroor har klare synspunkter på religionens plass i samfunnet. Samtidig som han ser at islamofobien er på sitt verste i Europa, har han tro på at de humanistiske felleseuropeiske verdiene vil vinne frem, og sikre sameksistens mellom ikke-muslimer og muslimer, og reell religionsfrihet for sistnevnte.
Foto: Rob Miller

– Staten må tilrettelegge for religion

– Islam, som alle andre religioner, har helt klart en plass i det europeiske verdifellesskapet, sier imam Ajmal Masroor i et intervju med Utrop.

Ajmal Masroor leder bønnen i fire moskeer i London, og jobber også med informasjonsformidling. Han er dessuten en markant samfunnsdebattant, som har argumentert for en styrking av de religiøse frihetene, men da i overensstemmelse med de europeiske menneskerettighetsidealene. 

Nylig deltok han på et seminar om islam på Litteraturhuset, hvor Utrop møtte ham. Imamen er positiv til mange sider ved de europeiske liberale demokratiene, men ser også svakheter. 

– Slik kroppen trenger fysisk føde, trenger individene i et samfunn åndelig føde. Mange troende opplever at sekulariseringen har gått for langt.

Masroor er kritisk til det franske laicité-prinsippet, som skiller sterkt mellom religionspraksis og offentlighet, og som han hevder begrenser enkeltes religiøse friheter.

– Vi ser det blant annet gjennom forbudet på hodeplagg på troende kvinner. Her begår Frankrike en stor feil, hevder imamen.

Britisk "verdilapskaus"
Han ser på situasjonen i Storbritannia som et slags "lapskaus" av sekulære og religiøse verdier, med en stat som uoffsielt anerkjenner ulike religioner som del av den britiske offentligheten.

– Vår dronning er offisielt overhode i den anglikanske kirken. Prins Charles har ved flere anledninger uttalt seg at den dagen han inntar tronen, vil han kalle seg "head and protector of all faiths". Han vil altså være en statsoverhode for kristne, muslimer, jøder, hinduer, sikher, og alle andre religioner som finnes i kongedømmet. Her snakker vi om eksempelets makt, og om reell inkludering og vilje til pluralisme.

Islamsk dyd går gjennom kunnskap
Nettopp det siste ser han på som viktig for at man i Europa skal lykkes med inkludere islam i en europeisk kontekst.

– Islam har vært i kontakt med européere i flere århundre. Vi har skapt oss en plass i Europa, og takket være at de europeiske landene har religionsfrihet nedfelt i sine grunnlover og sedvane, så kan islam videreutvikles nettopp her.

– Ofte snakker du om begrepet "positiv islam". Men i dag er det de ekstreme islamistene som får mest oppmerksomhet?

– Jo visst finnes de ekstreme, de intolerante, som ISIS og andre tullinger som misbruker religionen. Grunnen til at de finnes, er at de ikke praktiserer islam slik det skal gjøres, gjennom kunnskapssanking og kritisk refleksjon. Slik jeg ser det, er tolkningen av de hellige skriftene entydig og klar. Det finnes intet rom i islam for de verdiene og praksisene som ISIS og liknende grupper står for.

Sier ja til "statsmoské"
– I Norge har vi lenge hatt et system med statskirke. Kunne en "statsmoské", eller en statsautorisert form for islam, være noe for europeiske muslimer?

– Jeg tror det ville hjulpet mange. Å ha klare retningslinjer vil hjelpe mange i deres tro og kunnskapssøken. Vi ville også fått imamer som var mer aktive i samfunnsdebatten på den måten.

Her under debatten på Litteraturhuset tidligere i vår. Her fotografert sammen med (f.v) nestleder i Antirasistisk Senter, Ervin Kohn, leder for tenketanken Minotenk, Linda Noor og informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband, Espen Ottosen.
Foto: Claudio Castello
Han ser for seg denne "statsislam" som en situasjon der staten i større grad enn i dag fungerer som en tilrettelegger for ulike religioners naturlige plass i samfunnet.

– Staten bør være sekulær i den forstand at den kan tilrettelegge for både majoritets- og minoritetsreligioner, og at ingen vil føle seg diskriminert eller favorisert.

Europa mer muslimsk enn "den muslimske verden"
Under debatten på Litteraturhuset diskuterte man blant annet om islam har en plass i Europa. Her var imamen helt klar i sin vurdering.

– Europa er mer muslimsk enn det mange majoritetsmuslimske land er. I Europa har man oppnådd store samfunnsmessige fremskritt, som sosial og juridisk rettferdighet, religions- og ytringsfrihet, og kjønnslikestilling. Alt dette er i tråd med islamsk lære. I de fleste muslimske landene har man enten svært lite eller intet av dette. Når kunnskap og rettferdighet også er en så viktig del av islam, så har helt klart islam en plass i Europa. Europas og islams skjebne innebærer positiv sameksistens.

Nestleder i Antirasistisk Senter, Ervin Kohn, sa seg enig.

– Hvis vi ønsker oss et pluralistisk samfunn, så trenger vi islam i Europa og i Norge. Et pluralistisk samfunn er mer kreativt, bedre for verdiskapning og for å gjennomføre drøftinger av ulike verdisystemer.

Salafistisk hodebry
Leder i tenketanken Minotenk, Linda Noor, valgte å ta opp dagsaktuelle utfordringer for muslimer i Europa.

– Vi har faktisk store utfordringer når det gjelder muslimer i Europa, særlig når det gjelder de unge, som tiltrekkes til konservativ salafistisk tenkning. Vi som er liberale, har ikke tatt til motmæle. Og når salafismen og andre ytterliggående retninger får lov til å sette premissene for diskusjonen, er det klart at det gjør ikke-muslimer negative til og redde for islam.

Selv mente Masroor at mye av problemet bunner i at mange muslimer ikke har tilgang til klare tolkninger av hvordan de skal praktisere religionen.

– Salafi-predikantenes styrke er at de taler klart og gir de enkle svarene som fenger folk, særlig ungdom som føler seg ekskludert og mangler eierskap til samfunnet de bor i.

En hjelpende hånd
Informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband, Espen Ottosen, la vekt på sameksistens. En respektfylt debatt mellom den ikke-muslimske flertallsbefolkningen og muslimene er noe av nøkkelen, ifølge ham.

– Vi må kommunisere med hverandre og finne frem til hvordan ikke-ytterliggående versjoner av islam kan bli "normalen". Vi må samtidig gi muslimer friheten til å presentere islam slik de vil, uten innblanding fra ikke-muslimsk side, sa han.

www.AutoDeler.co.no