En stadig aldrende innvandrerbefolkning vil gi helsevesenet nye utfordringer, blant annet flere med Alzheimer, mener norsk-italienske Antonio Trivellino.
Foto: Claudio Castello

– Vi trenger flere språk på eldresentrene

Det blir flere og flere eldre innvandrere. – I fremtiden må vi få flere eldresentre der pleierne snakker flere språk. Det mener Antonio Domenico Trivillino fra Rådet for innvandrerorganisasjoner (RiO).

Utrop nr. 41/2014 (30.10.2014)

Det blir flere eldre innvandrere. Det gjør at vi må finne nye måter å drive eldresentrene på, mener Trivillino. 

– Nå har mange innvandrere blitt over 70 år. Mange har jobbet i harde jobber med mye stress. Det gjør at de har mer vondt og flere sykdommer enn andre eldre. Det har vært også stressende for dem å flytte til et nytt land. 

– Hva er det viktigste vi kan gjøre for de eldre innvandrerne?

– Vi må utdanne flere helsearbeidere som snakker flere språk, spesielt til hjemmetjenesten og eldresentrene. Rådet for innvandrerorganisasjoner (RIO) har flere ganger foreslått for politikerne at flere frivillige også kan jobbe med de eldre. 

– Hvilke språk bør vi få mer av?

– Engelsk, urdu, arabisk og spansk er viktige språk i Norge, sier Trivillino.

Han forklarer at Alzheimer og andre typer demens kan gjøre at en person kan miste det norske språket de lærte seg som voksne.

Økonomi og språk
I gjennomsnitt tjener innvandrere mindre enn etniske nordmenn. De som tjener lite, har ofte dårligere helse. 

– Eldre innvandrere får oftere type-II-diabetes. Diabetes øker risikoen for demens. Dette er problemer vi må tenke på når vi planlegger for fremtiden. 

– Allerede et faktum
Det er allerede et problem at eldre på norske sykehjem ikke forstår norsk. Det forteller informasjonssjef i Seniorsaken, Christin Engelstad.

– Vi ser et stort problem med at pleiere og pasienter ikke forstår hverandre. Vi mener at arbeidsgiver har ansvar for å lære opp de ansatte i språk. Vi må også få flere unge minoriteter til å jobbe og hjelpe til på sykehjem og eldrehjem. De snakker jo språket til de eldre og kan hjelpe til. 

Engelstad legger til at også kjønn spiller inn.

– Mange av dem som vil trenge hjelp i fremtiden, vil være kvinner. Mange av kvinnene snakker dårligere norsk enn mennene. Derfor vil de trenge mer hjelp med språket. 

BAKGRUNN
Ifølge SSBs befolkningsframskrivninger vil folketallet fortsette å stige jevnt til 5,4 millioner i 2030 og 5,8 millioner i 2050. Antall personer 80 år og eldre kan komme til å øke fra 190.000 i 2000 til nesten 320.000 i 2030 og over 500.000 i 2050. 

Gjennomsnittsalderen øker  for alle innvandrergrupper, fordi det blir et økende antall innvandrere som har bodd lenge i Norge. I 2036 vil over 150.000 være innvandrere over 67 år, mens over 1.000.000 tilsammen vil ha innvandringsbakgrunn i samme tidsperiode (se vedlagt statistikk).

Noen av de andre store utfordringene eldreomsorgen står overfor handler om:

* Ritualer: for eksempel ulike skikker for begravelser.

* Mat: både matvaner og religiøse skikker, som for eksempel halal-mat.

* Bemanning: ofte oppleves det som vanskelig for mange å få daglig pleie av ansatte av det andre kjønn.

* Etikk: pårørende som ikke ønsker at legene snakker åpent med pasientene om deres helse, noe som strider mot norsk legeetikk.

(Kilde: Vårt Land, SSB)