Kvinner og barn holdes i utlandet mot sin vilje

Av
Claudio Castello
-
Seineb Mikalsen fra SEIF er skremt over antallet saker om ufrivillige utenlandsopphold som omfatter norsk-somaliere.
Foto: Skjermdump/samfunnsforskning.no
Migrasjon åpner for transnasjonale ekteskap og familieliv som spenner over landegrenser, men fører også utfordringer med seg.
Migrasjon åpner for transnasjonale ekteskap og familieliv som spenner over landegrenser, men fører også utfordringer med seg.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Institutt for samfunnsforskning lanserte i vår to ferske rapporter på feltet, og inviterer i den forbindelse til lanseringsseminar.

En av rapportene belyser hvordan noen kvinner og deres barn som etter å ha bodd i Norge en tid, blir holdt tilbake i utlandet mot sin vilje av ektefelle og svigerfamilie. En annen handler om barn og unge over 18 år som, etter å ha vokst opp i Norge, holdes tilbake mot sin vilje under et utenlandsopphold.

Forskergruppen bak rapportene er Hilde Lidén, Dorina Damsa, Kathinka Fossum Evertsen, Jan-Paul Brekke, Maria Forthun Hoen, og oppdraget er gitt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).

Viktig satsing

Lisbeth Fransplass Røren i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, uttalte at tiltak mot negativ sosial kontroll er en viktig del av regjeringens integreringspolitikk.

– Arbeidet inkluderer også tiltak mot ufrivillige utenlandsopphold. Vi vet at noen blir utsatt for vold, frihetsberøvelse, tortur, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse under ufrivillige opphold. Vi har jobbet, og jobber med for å hindre at dette skal skje. Ingen i Norge, uansett alder, kjønn eller etnisitet skal oppleve å bli sendt ut av landet mot sin vilje, og det er svært viktig at alle som jobber med unge og barn ser faresignalene.

I rapporten som omhandler kvinner og barn er det vanskelig å si hvor mange det gjelder, ifølge Jan-Paul Brekke fra ISF.

– Her kan det være mange flere som ikke kommer i kontakt med hjelpeapparatet angående slike saker. For å komme nærmest et estimat har vi sett på registerdata fra antallet utflyttinger.

Somaliere og irakere med flest saker

I et tiårsrom har ISF-forskerne funnet ut at i gruppen gifte kvinner i alderen 18-45 år er det flest saker med opprinnelse far Somalia, Irak og Pakistan (se vedlegg).

I gruppen somaliere er det flere ufrivillige utenlandsopphold i Storbritannia enn i opprinelseslandet.  Når det gjelder irakere er det flest saker som gjelder opprinnelseslandet.

– Vi ser at dette er en diaspora som strekker seg mange steder, og at det er viktig å ta med i fortellingen.

En økning i antall saker

Når det gjelder kvinner og barn ser man en økning i antall saker.

– Kvinnene blir ofte tilbakeholdt som del av æreskultur og negativ sosial kontroll, samtidig som det også finnes andre grunner, som ekteskaps- og familierelaterte konflikter. Noen kvinner havner i transnasjonale ekteskap, og kommer aldri til Norge. Andre kvinner og barn ender opp i diasporamiljøer i tredjeland.

Når det gjelder unge under 18 år er tilbakeholding i utlandet æresmotivert.

– En annen stor gruppe er unge som ender opp i “disiplineringsanstalt” fordi foreldrene/familien prøver å få dem ut av et dårlig miljø med rus og kriminalitet, eller for å unngå norsk barnevern.

– En del av sakene begynner som barnebortføringer og det er ekteskapsproblemene mellom foreldrene som kan være avgjørende. En far kan se det å flytte tilbake til opprinnelseslandet som en måte å gjenopprette autoriteten på.

– Skremmende tall

Seineb Mikalsen fra SEIF har selv somalisk bakgrunn, og sier seg skremt over antallet saker.

– I Norge er det 14.000 barn med somalisk opprinnelse, og halvparten har flyttet ut. Tilsammen er det 43.000 norsk-somaliere i Norge. Når man har spredd familier over flere land er det vanlig å søke om råd og hjelp fra familiemedlemmer. Samtidig er det viktig å påpeke at barn og ungdommer havner i land som er i krig, som ikke har noe infrastruktur. For meg er dette skremmende, og noe vi må gjøre noe med.

Hun ser dette som en kostbar prosess.

– Unge og barn må lære seg språket på nytt, og mange ender opp med å komme tilbake alene til Norge. Vi må forebygge mye mer enn det vi gjør nå. Handlingsplanene handler mye om reintegrering, men ikke om å forebygge ufrivillige opphold. Vi trenger flere mangfoldsrådgivere, men mest folk som kan jobbe tverrfaglig, som er eksperter og jobber i alle kommuner. Folk i IMDi, barnevern og andre instanser.