Kvinner og barn holdes i utlandet mot sin vilje

Seineb Mikalsen fra SEIF er skremt over antallet saker om ufrivillige utenlandsopphold som omfatter norsk-somaliere.

Institutt for samfunnsforskning lanserte i vår to ferske rapporter på feltet, og inviterer i den forbindelse til lanseringsseminar.

En av rapportene belyser hvordan noen kvinner og deres barn som etter å ha bodd i Norge en tid, blir holdt tilbake i utlandet mot sin vilje av ektefelle og svigerfamilie. En annen handler om barn og unge over 18 år som, etter å ha vokst opp i Norge, holdes tilbake mot sin vilje under et utenlandsopphold.

Forskergruppen bak rapportene er Hilde Lidén, Dorina Damsa, Kathinka Fossum Evertsen, Jan-Paul Brekke, Maria Forthun Hoen, og oppdraget er gitt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).

Viktig satsing

Lisbeth Fransplass Røren i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, uttalte at tiltak mot negativ sosial kontroll er en viktig del av regjeringens integreringspolitikk.

– Arbeidet inkluderer også tiltak mot ufrivillige utenlandsopphold. Vi vet at noen blir utsatt for vold, frihetsberøvelse, tortur, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse under ufrivillige opphold. Vi har jobbet, og jobber med for å hindre at dette skal skje. Ingen i Norge, uansett alder, kjønn eller etnisitet skal oppleve å bli sendt ut av landet mot sin vilje, og det er svært viktig at alle som jobber med unge og barn ser faresignalene.

I rapporten som omhandler kvinner og barn er det vanskelig å si hvor mange det gjelder, ifølge Jan-Paul Brekke fra ISF.

– Her kan det være mange flere som ikke kommer i kontakt med hjelpeapparatet angående slike saker. For å komme nærmest et estimat har vi sett på registerdata fra antallet utflyttinger.

Somaliere og irakere med flest saker

I et tiårsrom har ISF-forskerne funnet ut at i gruppen gifte kvinner i alderen 18-45 år er det flest saker med opprinnelse far Somalia, Irak og Pakistan (se vedlegg).

I gruppen somaliere er det flere ufrivillige utenlandsopphold i Storbritannia enn i opprinelseslandet.  Når det gjelder irakere er det flest saker som gjelder opprinnelseslandet.

– Vi ser at dette er en diaspora som strekker seg mange steder, og at det er viktig å ta med i fortellingen.

En økning i antall saker

Når det gjelder kvinner og barn ser man en økning i antall saker.

– Kvinnene blir ofte tilbakeholdt som del av æreskultur og negativ sosial kontroll, samtidig som det også finnes andre grunner, som ekteskaps- og familierelaterte konflikter. Noen kvinner havner i transnasjonale ekteskap, og kommer aldri til Norge. Andre kvinner og barn ender opp i diasporamiljøer i tredjeland.

Når det gjelder unge under 18 år er tilbakeholding i utlandet æresmotivert.

– En annen stor gruppe er unge som ender opp i “disiplineringsanstalt” fordi foreldrene/familien prøver å få dem ut av et dårlig miljø med rus og kriminalitet, eller for å unngå norsk barnevern.

– En del av sakene begynner som barnebortføringer og det er ekteskapsproblemene mellom foreldrene som kan være avgjørende. En far kan se det å flytte tilbake til opprinnelseslandet som en måte å gjenopprette autoriteten på.

– Skremmende tall

Seineb Mikalsen fra SEIF har selv somalisk bakgrunn, og sier seg skremt over antallet saker.

– I Norge er det 14.000 barn med somalisk opprinnelse, og halvparten har flyttet ut. Tilsammen er det 43.000 norsk-somaliere i Norge. Når man har spredd familier over flere land er det vanlig å søke om råd og hjelp fra familiemedlemmer. Samtidig er det viktig å påpeke at barn og ungdommer havner i land som er i krig, som ikke har noe infrastruktur. For meg er dette skremmende, og noe vi må gjøre noe med.

Hun ser dette som en kostbar prosess.

– Unge og barn må lære seg språket på nytt, og mange ender opp med å komme tilbake alene til Norge. Vi må forebygge mye mer enn det vi gjør nå. Handlingsplanene handler mye om reintegrering, men ikke om å forebygge ufrivillige opphold. Vi trenger flere mangfoldsrådgivere, men mest folk som kan jobbe tverrfaglig, som er eksperter og jobber i alle kommuner. Folk i IMDi, barnevern og andre instanser.