Ukrainske kirkeledere besøker Norge – Spiller en viktig rolle i krigen

Majoriteten i Ukraina er kristne og kirken betyr mye i mange ukraineres liv.

Nå besøker en gruppe kirkeledere Norge. De tilhører både ortodokse, katolske, lutherske og baptistiske menigheter.

Generalsekretær i Norges Kristne Råd, Henrik Erhard Hermansen, sier at besøket har stor symbolverdi for både norske og ukrainske kirkeledere.

– Kirkelederne fortsetter utrettelig å bringe håp til folket. President Zelenskyj har selv sagt at de gjør mer enn noen andre i den pågående krigen, sier Hermansen.

Kirken har gjort stor innsats innen traumebehandling, med fem traumesentre og over 6000 medarbeidere som er opplært.

Hermansen har selv reist til Ukraina flere ganger og sett hvor viktig kirken er.

– Under et besøk spurte jeg hvordan vi skulle få ut mat, og folk svarte: bruk kirkene, de er overalt! Det var et system på plass, med storkjøkken i kirkene. Det var veldig fint å se, sier Hermansen.

Hjelper myndighetene i kampen

Metropolitt Yevstratiy (Zoria) er talsperson for Den ortodokse kirken i Ukraina.

Omtrent 70 prosent av ukrainere er ortodokse, og halvparten av disse tilhører Den ortodokse kirken i Ukraina.

– Hvordan samarbeider dere med den ukrainske regjeringen, og hvordan hjelper kirken i krigen?

– Som det største trossamfunnet, føler vi vårt ansvar i samfunnet. Folk ønsker at kirken skal være aktiv og gi håp, og hjelpe med å bære på krigens tunge byrder. Det prøver vi å gjøre, sier Yevstratiy.

Han understreker at kirken ikke er en del av staten, men tjener folket.

– Vi lar ikke staten blande seg inn i kirkens saker, sier Yevstratiy.

Han legger til at under det russiske imperiet ble den ortodokse kirken brukt for å opprettholde makten til staten.

– Vi vet fra historien at religionsfriheten er størst når Ukraina er uavhengig. Derfor samarbeider vi med myndighetene og hjelper dem i kampen. Vi støtter alle gode initiativer fra presidenten, sier Yevstratiy. Vi samarbeider også med regjeringen, parlamentet, rettsvesenet og andre organisasjoner.

Men han understreker at kirken er for folket.

– Vi ønsker at samarbeidet skal være til beste for samfunnet, ikke bare for kirken eller staten, sier han.

– Religionsfriheten er truet

Oleksandr Zaiets er leder for Instituttet for religionsfrihet i Ukraina. Instituttet er uavhengig av myndighetene og hjelper med samarbeidet mellom kirkene og staten. De lager rapporter og overvåker hvordan krigen påvirker de russisk-okkuperte områdene.

– Er religionsfriheten truet i Ukraina?

– I de okkuperte områdene er det ingen reell religionsfrihet. Selv om russiske myndigheter sier noe annet, stemmer ikke det i praksis, sier Zaiets.

Han forteller at mange kirker har blitt tatt over av russisk militær og administrasjon.

– Folk må holde menighetsmøter hjemme. Det er forbudt å be offentlig, og det er også forbudt å bruke ukrainsk språk. Hvis man finner en bibel på ukrainsk, skaper det store problemer, sier Zaiets.

Mange prester og kirkeansatte har blitt fengslet. Først sendes de til steder som minner om konsentrasjonsleirer.

– Det erforferdelige forhold. Det minner veldig om Sovjetregimet. Det vi kjenner til er bare toppen av isfjellet, sier Zaiets.

Han sier også at russerne angriper kirker og kulturelle bygninger i områder som ikke er okkupert. 

– I nærheten av der jeg bor, angrep de nylig med droner og skadet den protestantiske kirken mens alle gjorde seg klare for gudstjeneste, sier Zaiets.

Han forteller også at russerne angriper kirker og kulturelle bygninger i områder som ikke er okkupert.

– I nærheten av der jeg bor, angrep de nylig med droner og skadet den protestantiske kirken mens folk forberedte seg til gudstjeneste, sier Zaiets.

Utrop påpeker at parlamentet har vedtatt en lov som forbyr ortodokse kirkesamfunn som skal ha tilknytning til Moskva-regimet. Det har blitt kritisert av flere fordi det kan hindre religionsfriheten.

– Er dette forbudet kontroversielt i Ukraina?

– Ukrainsk lov forbyr russiske ortodokse kirker, men ikke alle religiøse organisasjoner. Hvis en kirke nekter å bryte forbindelsen til den russiske ortodokse kirken, kan det bli forbudt, sier Zaiets.

Kirkelederne skal også møte på Slottet, ha møter med utenriksministeren, på Stortinget og ved Nobels Fredssenter.