Mentorordning kobler nyankomne unge med trygge voksne: – Mindre ensomhet og bedre språkutvikling

Siden 2021, har Menneskerettighetsakademiet, i samarbeid med Redd Barna og med finansiell støtte av Stiftelsen Dam, utviklet mentor-ordningen Vinn, vinn!

Tiltaket foregår i dag i Oslo, Trondheim og Rælingen. Fra juni i fjor ble Integrerings- og mangfoldsdirektoretet (IMDi) samarbeidspartner og delfinansierer tiltaket.

I prosjektet kobles nyankomne flyktninger (16-23 år), inkludert de som har kommet som enslige mindreårige, med trygge voksne som snakker samme språk og som kjenner de unges kulturbakgrunn. Ungdommene og de voksne møtes regelmessig i et års tid. Tanken er at de felles referanserammene vil gjøre det lettere for de unge å formidle sine refleksjoner om kulturforskjeller, integrering og utfordringer i hverdagslivet.

NTNUs evaluering viser gode resultater.

– Ungdommene lærer norsk, utvikler sosiale ferdigheter og bygger vennskap som gjør dem mindre ensomme. De får også en dypere forståelse av norsk kultur og systemer, i tillegg til konkret hjelp med utdanning og karrierevalg. Samtalene tar utgangspunkt i temaer som ungdommene selv er opptatt av, og inkluderer både emosjonell og praktisk støtte.

Felles språk og kulturbakgrunn gjør det lettere for ungdommene å snakke om hverdagen sin

Fadumo, som har somalisk familiebakgrunn, er en av mentorene.

– Jeg har vært med i to til tre år og har bakgrunn i psykologi. Sammen med en venninne ble jeg mentor for to ungdommer. Vi snakker en blanding av somalisk og norsk for å utfordre dem språklig, samtidig som vi skaper en trygg atmosfære. Vi ser at det hjelper ungdommene ut av komfortsonen og motiverer dem til å prøve nye ting.

Skaper sosialisering

Sofia, som også har somalisk familiebakgrunn, er en av ungdommene som er med i prosjektet. Hun ble med prosjektet som 15-åring.

– Jeg visste ingenting om hvordan ting fungerte her. Fadumo og de andre hjalp meg med å forstå skolesystemet, og hvilke linjer jeg burde velge. Det viktigste for meg er likevel det sosiale – gjennom prosjektet har jeg fått to bestevenner, mens før hadde jeg ingen. Jeg har også blitt mer sosial på skolen, og tør å prøve aktiviteter som ski og skøyter.

Hun kunne selv tenke seg å bli mentor for andre ungdommer.

– For da kan jeg gi litt tilbake, og gi den samme hjelpen som jeg har fått.

– Vi ser jo også at deltakere har funnet bestevenner i gruppen sin og nå tar eget initiativ til å møtes på egen hånd, for eksempel for å lese sammen på biblioteket eller motivere hverandre før eksamen, sier Sarshar.

Vi organiserer grupper med to ungdommer og to voksne som møtes jevnlig over ett år

Fikk hjelp med CV

Ukrainske Taras fikk studietips av sin bosniskfødte mentor. Han jobber i butikk mens han forbereder seg på universitetsstudier neste år.

– Selv om vi har ulik bakgrunn, snakker vi mye om kultur og universitetsstudier. Han har mye erfaring fra utdanning i Norge og har hjulpet meg med å forstå hvordan man studerer her. I tillegg fikk jeg hjelp med å søke jobb og lage CV.

Landsmann Mykola, som er mentor, sier seg fornøyd med prosjektet så langt.

– Å ha vært med på dette har vært givende, men også tøft til tider. Likevel trives jeg.

Krav til mentorene

Når mentorene spiller en avgjørende rolle er det viktig med krav, sier Sarshar.

– Våre mentorer er godt integrerte rollemodeller som har studert eller er født i Norge. Rekrutteringen er streng: de må gjennom intervju, kurs og fremvise politiattest. Og det skal alltid være to voksne til stede for å ivareta sikkerheten.

– Hva er planene videre?

– Vi har nå søkt om midler for å utvide. Basert på suksessen ønsker vi å inkludere flere deltakere i Oslo og Trondheim, samt etablere oss i Bergen, Drammen og Stavanger. Vi ser også at sirkelen sluttes; i Trondheim har vi eksempler på jenter som har startet som deltakere og som nå har blitt mentorer selv fordi de ønsker å hjelpe andre i samme situasjon.