Foto: KI
- Mange ukrainere i Norge vil ikke returnere når krigen tar slutt - 23.01.2026
- Utrops utgave 03 – 2026 er ute nå! - 22.01.2026
- Forside av utgave 03-2026 - 22.01.2026
En fersk undersøkelse fra By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) ved OsloMet viser at svært få ukrainske flyktninger i Norge ønsker å returnere til Ukraina når det blir fred. Bare 11 prosent av de spurte sier de vil reise hjem, mens 47 prosent planlegger å bli i Norge uansett – og mange av de øvrige er usikre.
Totalt utgjør ukrainske flyktninger om lag 1,5 prosent av Norges befolkning, og rapporten er den fjerde årlige kartleggingen av deres erfaringer med integrering i Norge, gjennomført på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Forskningen peker på flere faktorer som gjør at mange ønsker å bli:
-
bedre norskkunnskaper
-
økonomisk framgang
-
god sosial integrering i lokalsamfunn
-
bekymring for hvordan barna vil ha det i et konfliktfylt hjemland
-
usikkerhet om fred og framtid i Ukraina.
Seniorforsker Vilde Hernes ved NIBR sier til OsloMet at mange ukrainske flyktninger frykter en ustabil fred, manglende bolig og en framtid preget av usikkerhet. Dette gjør at de vegre seg for å planlegge en retur, selv om krigen en dag skulle ta slutt.
Bedre norskkunnskaper og god sosial integrering gjør at flere ønsker å bli
Rapportens funn kan få betydning for norsk politikk og debatt om langsiktig bosetting og integrering av flyktninger fra Ukraina, særlig med tanke på at mange av flyktningene har etablert nettverk, arbeid og barn i Norge.
Forskerne peker på at mange ukrainske familier i Norge ser på stabilitet, oppvekstmuligheter og et forutsigbart samfunn som viktigere enn å vende tilbake til et land som fortsatt preges av usikkerhet.
Hvem er ukrainerne i Norge?
- Per oktober 2024 hadde Norge mottatt 86.000 søknader om kollektiv, midlertidig beskyttelse fra ukrainere.
- De utgjør 1,5 prosent av Norges totale befolkning.
- I 2022 var det betydelig flere voksne ukrainske kvinner som kom, men andelen menn har økt. Blant dem som kom i 2024, var det kun en liten overvekt av kvinner.
- I fjor var det også en klar økning i andelen mannlige tenåringer i alderen 16–17 år som kom til Norge.
- 78 prosent av ukrainske flyktninger har slektninger som bor i Norge. De fleste har også nære familiemedlemmer igjen i Ukraina. Over halvparten har foreldre igjen i Ukraina, og 14 prosent har sine barn der.
- Omtrent halvparten er i Norge med sin partner, 41 prosent er her med barn under 18 år. 24 prosent hadde sin partner igjen i Ukraina i 2022, mens bare 6 prosent sa det samme i 2024.
- 60 prosent kommer fra de østlige eller sørøstlige delene av Ukraina. Det er områder som har vært mest berørt av krigen. Litt under 40 prosent kom fra territorier som tidligere hadde vært eller for tiden var, okkupert av russiske styrker.
- Halvparten av flyktningene hadde ikke et eksisterende nettverk i Norge da de kom. En tredjedel kjente andre ukrainske flyktninger, og 12–14 prosent kjente nordmenn eller ukrainere som bodde i Norge før 2022.
- Nesten 80 prosent arbeidet før de ankom Norge. De fleste ukrainske flyktninger har også høyere utdanning: Omtrent to tredjedeler har fullført høyere utdanning. Ytterligere 15 posent har ufullstendig høyere utdanning. 14 prosent har yrkesfaglig utdanning.
- Bare 38 prosent snakker grunnleggende engelsk. Blant dem som kom til Norge i 2022, sier 10 prosent at de snakker godt norsk. 50 prosent mener de snakker grunnleggende norsk.
- I Norge bor 25 prosent i større byer, 45 prosent i mindre byer og 29 prosent i rurale strøk. 45 prosent er usikre på om de kunne tenke seg å flytte innad i Norge, mens 40 sier de ikke planlegger å flytte. 15 prosent planlegger aktivt å flytte internt i Norge.
